Bruk fortegn, impuls og bevaring av bevegelsesmengde før og etter støt.
Fagstoff
Bevegelsesmengden er p = mv, med samme fortegn som hastigheten i én dimensjon. Impuls er endring i bevegelsesmengde. For konstant resultant er impulsen FΔt. For en variabel kraft kan den finnes som arealet under kraft–tid-grafen.
Total bevegelsesmengde er bevart når den ytre impulsen på systemet er neglisjerbar. I et elastisk støt bevares også kinetisk energi. Når gjenstandene henger sammen etter støtet, finner du felles hastighet fra bevegelsesmengden før støtet.
To regnskap for det samme støtet
Velg positiv retning for begge gjenstandene. Beregn hver bevegelsesmengde med fortegn, og summer før og etter. Beregn kinetisk energi separat. Den er alltid null eller positiv, uavhengig av retning.
Hvis total bevegelsesmengde endrer seg, kan det skyldes ytre impuls, for eksempel fra underlaget. I et kort støt kan denne impulsen være liten selv om det virker en ytre kraft. Kinetisk energi kan samtidig gå over til deformasjon, lyd eller indre energi.
Sammenlign avviket med usikkerheten i målingene. Bruk hastigheten rett før og rett etter sammenstøtet. Vognene kan sakke ned før du rekker å måle hvis du velger intervaller for langt fra kollisjonen.
Vil du anslå samlet impuls i et forsøk, kan du måle kraften med en sensor og finne arealet under kraft–tid-grafen. Sammenlign arealet med mΔv for den samme vogna. Overslaget blir følsomt for om sensoren registrerer den korte krafttoppen.
Klassifiser støtet med to regnskap
I et elastisk støt bevares både total bevegelsesmengde og total kinetisk energi, dersom den ytre impulsen er neglisjerbar. I et uelastisk støt er den kinetiske energien mindre etterpå. Når vognene hekter seg sammen, har du et fullstendig uelastisk støt, og de må ha samme slutthastighet.
Hva endrer en lengre støttid?
En ball på 0,20 kg skifter hastighet fra +5 m/s til −3 m/s. Impulsen på ballen er −1,6 N·s. Hvis støttiden dobles og hastighetene før og etter er de samme, halveres størrelsen på gjennomsnittskraften. Krafttoppen avhenger også av hvordan kraften varierer under støtet.
Utforsk modellen
Sett hastigheten til A til +3 m/s og hastigheten til B til −2 m/s. Forutsi hvilken vei vognene går etter at de har hektet seg sammen. Hva skjer med den kinetiske energien?
Vis forklaring
Vognenes bevegelsesmengder er +1,2 og −1,2 kg·m/s. Summen er null, så de blir stående i ro i modellen. Den kinetiske energien på 3,0 J går over til andre energiformer, for eksempel indre energi.
Formler og når de gjelder
- Bevegelsesmengde og impuls
- Regn med retning og fortegn. F̄ er gjennomsnittlig resultant i intervallet. Arealet under kraft–tid-grafen gir impulsen i én retning.
- To vogner som hekter seg sammen
- Total bevegelsesmengde er bevart når ytre impuls er neglisjerbar. Bruk felles slutthastighet bare når vognene følger hverandre videre.
Regneeksempel
- En vogn på 0,50 kg med hastighet +2,0 m/s treffer en vogn på 1,0 kg i ro. Vognene hekter seg sammen. Vi ser bort fra ytre impuls under støtet.
- Før støtet er total bevegelsesmengde 0,50 · 2,0 = 1,0 kg·m/s. Etter støtet deler vognene samme hastighet. Med samlet masse 1,50 kg blir den +1,0/1,50 ≈ +0,67 m/s.
- Kinetisk energi går fra ½ · 0,50 · 2,0² = 1,0 J til ½ · 1,50 · (1,0/1,50)² ≈ 0,33 J. Bruk den uavrundede hastigheten videre. Resten av energien kan blant annet gå til deformasjon og indre energi.
Sjekk to bevaringslover med samme måling
| Vogn | Masse (kg) | Før (m/s) | Etter (m/s) |
|---|---|---|---|
| A | 0,40 | +1,50 | +0,62 |
| B | 0,60 | 0,00 | +0,62 |
Total bevegelsesmengde er 0,60 kg·m/s før og 0,62 kg·m/s etter. Kinetisk energi går fra 0,45 J til omtrent 0,19 J. Det store fallet i kinetisk energi passer med at vognene hektes sammen og energi går til blant annet deformasjon, vibrasjon og varme.
Differansen i bevegelsesmengde er 0,02 kg·m/s. Vurder måleusikkerhet og ytre impuls fra banen før du konkluderer om hvor godt bevaringsloven er oppfylt.
To like vogner kan støte på ulike måter
To vogner har masse 0,50 kg hver. Vogn A kommer inn med +2,0 m/s, og vogn B står i ro. Vi neglisjerer ytre impuls under støtet og følger bevegelsesmengde og kinetisk energi hver for seg.
| Tilstand | A (m/s) | B (m/s) | Samlet p (kg·m/s) | Samlet kinetisk energi (J) |
|---|---|---|---|---|
| Før støtet | +2,0 | 0,0 | 1,0 | 1,0 |
| Etter elastisk støt | 0,0 | +2,0 | 1,0 | 1,0 |
| Etter fullstendig uelastisk støt | +1,0 | +1,0 | 1,0 | 0,50 |
I et ideelt elastisk støt mellom like masser i én dimensjon bytter vognene hastighet. Ved fullstendig uelastisk støt henger de sammen etterpå og får én felles hastighet. Differansen på 0,50 J kan gå til deformasjon, lyd og oppvarming. Det finnes også uelastiske støt der vognene skiller lag.
Bruk den samme ideen på en kraft–tid-graf
Hvis vogn A går fra +2,0 m/s til ro, er impulsen på vogna −1,0 N·s. Et støt som varer 0,020 s gir gjennomsnittlig kraft −50 N. Hvis en demper forlenger støtet til 0,050 s ved samme endring i hastighet, blir gjennomsnittet −20 N. Arealet under kraft–tid-grafen er det samme i begge tilfeller. Maksimal kraft kan bare finnes hvis du vet mer om formen på grafen.