Alle produkter SiNStudent i Norge

Formler og enheter

Finn formler til Fysikk 1 med enheter, vilkår og korte regneeksempler.

Bevegelse og krefter

  • Gjennomsnittshastighet og fart

    Bruk forflytning med fortegn for hastighet. For gjennomsnittsfart deler du hele strekningen på tiden.

    Enheter Δx i m, Δt i s, v̄ i m/s.

    Regneeksempel

    3 m fram og 1 m tilbake på 2 s gir gjennomsnittshastighet 1 m/s og gjennomsnittsfart 2 m/s.

    Les teorien →
  • Gjennomsnittsakselerasjon

    I en hastighet–tid-graf finner du gjennomsnittet fra en sekant og øyeblikksverdien fra en tangent.

    Enheter Δv i m/s, Δt i s, ā i m/s².

    Regneeksempel

    Fra 3,0 til 0,0 m/s på 1,0 s gir −3,0 m/s² med positiv retning langs bevegelsen.

    Les teorien →
  • Hastighet ved konstant akselerasjon

    Bruk når akselerasjonen er konstant. Velg positiv retning og bruk fortegn på både v₀ og a.

    Enheter v og v₀ i m/s, a i m/s², t i s.

    Regneeksempel

    v₀ = 2,0 m/s og a = 1,5 m/s² gir v = 8,0 m/s etter 4,0 s.

    Les teorien →
  • Forflytning ved konstant akselerasjon

    Bruk når akselerasjonen er konstant. Arealet med fortegn under en hastighetsgraf gir forflytning også ved varierende akselerasjon.

    Enheter Δx i m, v₀ i m/s, a i m/s², t i s.

    Regneeksempel

    v₀ = 2,0 m/s og a = 1,5 m/s² gir Δx = 20 m etter 4,0 s.

    Les teorien →
  • Bevegelseslikning uten tid

    Bruk ved konstant akselerasjon når tiden mangler. Likningen gir v². Retningen må avgjøres ut fra situasjonen.

    Enheter Δx i m, v og v₀ i m/s, a i m/s².

    Regneeksempel

    Med v₀ = 3,0 m/s, v = 0 og Δx = 1,5 m blir a = −3,0 m/s².

    Les teorien →
  • Newtons andre lov

    Summer kreftene på én valgt gjenstand eller ett system. Regn separat for hver akse.

    Enheter Kraft i N, m i kg, a i m/s².

    Regneeksempel

    18 N framover og 6 N bakover gir a = 3,0 m/s² for en kasse på 4,0 kg.

    Les teorien →
  • Tyngdekraft og glidefriksjon

    Tyngden mg gjelder nær jordoverflata med lokal g. For glidefriksjon bruker du μ for flater som glir. N er normalkraften.

    Enheter Krefter i N, m i kg, g i m/s², μ uten enhet.

    Regneeksempel

    En kloss på skråplan kan ha N = mg cos θ hvis ingen andre krefter virker vinkelrett på planet.

    Les teorien →
  • Euler–Cromer

    Finn akselerasjonen fra gjeldende tilstand. Oppdater posisjonen med den nye hastigheten. Sjekk følsomheten ved å halvere tidssteget.

    Enheter x i m, v i m/s, a i m/s² og Δt i s.

    Regneeksempel

    Fra ro med a = 10 m/s² og Δt = 0,10 s blir v₁ = 1,0 m/s og x₁ = 0,10 m når x₀ = 0.

    Les teorien →
  • Fall med kvadratisk luftmotstand

    Positiv retning er nedover. Terminalfarten gjelder modellen med konstant k og a = 0.

    Enheter k i kg/m, v i m/s, m i kg, g i m/s².

    Regneeksempel

    Med m = 0,10 kg, k = 0,040 kg/m og g = 10 m/s² blir terminalfarten 5,0 m/s.

    Les teorien →

Energi, impuls og støt

  • Arbeid og endring i kinetisk energi

    Bruk Fs cos θ for konstant kraft. Vinkelen er mellom kraften og forflytningen. Summer arbeidet til alle kreftene for å få nettoarbeidet.

    Enheter W og Eₖ i J, F i N, s i m, θ i vinkelmodus som passer.

    Regneeksempel

    En bremsekraft på 2,4 N over 1,5 m mot bevegelsen gir W = −3,6 J.

    Les teorien →
  • Kinetisk og potensiell energi

    Bruk farten i Eₖ og høydeendringen med fortegn i ΔEₚ. Bruk konstant g for små høydeforskjeller nær jordoverflata.

    Enheter E i J, m i kg, v i m/s og Δh i m.

    Regneeksempel

    Å løfte 5,0 kg med 2,0 m øker gravitasjonell potensiell energi med omtrent 98 J.

    Les teorien →
  • Mekanisk energi

    Mekanisk energi er bevart når krefter som friksjon ikke overfører energi mellom mekaniske og andre energiformer.

    Enheter Alle ledd i J.

    Regneeksempel

    I en modell for en pendel uten motstand gir 0,20 m lavere høyde hver kg omtrent 2,0 J mer bevegelsesenergi.

    Les teorien →
  • Effekt

    P̄ er gjennomsnittlig effekt. E = Pt bruker konstant P eller gjennomsnittseffekten i tidsintervallet.

    Enheter P i W, E i J, t i s. Bruk kW og timer for kWh.

    Regneeksempel

    1,50 kW i 100 s gir 150 kJ, eller omtrent 0,0417 kWh.

    Les teorien →
  • Varmefaktor for en varmepumpe

    Sammenlign varme levert til boligen og strøm som er brukt i samme tidsrom. Varmefaktoren kan bli større enn 1 fordi varmepumpa henter varme fra omgivelsene.

    Enheter Bruk samme energienhet, for eksempel kWh. COP er uten enhet.

    Regneeksempel

    En varmepumpe som leverer 6 kWh varme og bruker 2 kWh strøm, har varmefaktor 3 og henter 4 kWh fra omgivelsene.

    Les teorien →
  • Virkningsgrad

    Velg hva som teller som nyttig energi. Bruk samme energienhet oppe og nede. Gang med 100 for å få prosent.

    Enheter η er uten enhet. Begge energier f.eks. i J.

    Regneeksempel

    125 kJ nyttig av 150 kJ tilført er ca. 83 %.

    Les teorien →
  • Bevegelsesmengde og impuls

    Regn med retning og fortegn. F̄ er gjennomsnittlig resultant i intervallet. Arealet under kraft–tid-grafen gir impulsen i én retning.

    Enheter p i kg·m/s og impuls J i N·s, m i kg, v i m/s.

    Regneeksempel

    0,20 kg endrer hastigheten fra +5 til −3 m/s. Impulsen blir −1,6 N·s.

    Les teorien →
  • To vogner som hekter seg sammen

    Total bevegelsesmengde er bevart når ytre impuls er neglisjerbar. Bruk felles slutthastighet bare når vognene følger hverandre videre.

    Enheter m i kg og v i m/s med fortegn.

    Regneeksempel

    0,40 kg ved +2,0 m/s treffer 0,60 kg i ro. Felles hastighet blir +0,80 m/s.

    Les teorien →

Elektriske kretser

  • Strømstyrke og ladning

    Andre uttrykk gjelder ved konstant strøm eller når I er gjennomsnittsstrøm gjennom intervallet.

    Enheter I i A, Q i C og t i s. 1 A = 1 C/s.

    Regneeksempel

    0,30 A i 60 s tilsvarer en ladning på 18 C.

    Les teorien →
  • Spenning og energi per ladning

    Bruk energien som overføres over den samme delen av kretsen som du måler spenningen over.

    Enheter U i V, E i J og Q i C. 1 V = 1 J/C.

    Regneeksempel

    Ved 6,0 V overføres 108 J når 18 C passerer.

    Les teorien →
  • Ohms lov og resistans

    For en ohmsk komponent er R omtrent konstant ved konstant temperatur. For en glødelampe kan U/I endre seg fra målepunkt til målepunkt.

    Enheter R i Ω, U i V og I i A.

    Regneeksempel

    U = 5,0 V og I = 51 mA gir omtrent 98 Ω.

    Les teorien →
  • Elektrisk effekt

    P = UI bruker strøm og spenning samtidig. De to andre uttrykkene følger av U = RI ved samme driftspunkt.

    Enheter P i W, U i V, I i A og R i Ω.

    Regneeksempel

    En komponent ved 6,0 V og 0,30 A mottar 1,8 W.

    Les teorien →
  • Motstander i serie

    Samme strøm gjennom motstandene. Spenningsfallene fordeler seg slik at summen er spenningen over seriekoblingen.

    Enheter R i Ω, U i V, I i A.

    Regneeksempel

    100 Ω og 200 Ω i serie på 6,0 V gir 20 mA og samlet resistans 300 Ω.

    Les teorien →
  • Spenningsdeling i en seriekrets

    Bruk samme strøm gjennom seriemotstandene. Dersom en ekstra gren kobles parallelt over én motstand, må du regne om kretsen først.

    Enheter U i V og R i Ω.

    Regneeksempel

    Med 100 Ω og 200 Ω i serie på 6,0 V får 100 Ω-motstanden 2,0 V og 200 Ω-motstanden 4,0 V.

    Les teorien →
  • Motstander i parallell

    Samme spenning over grenene. Samlet strøm er summen av grenstrømmene.

    Enheter R i Ω, U i V, I i A.

    Regneeksempel

    100 Ω og 200 Ω parallelt på 6,0 V gir 60 og 30 mA. Totalt blir det 90 mA og omtrent 67 Ω.

    Les teorien →

Temperatur og varme

  • Temperaturendring uten faseendring

    Bruk når c kan regnes som konstant i intervallet. Her betyr Q varme, mens Q i en krets ofte betyr ladning.

    Enheter Q i J, m i kg, c i J/(kg·K). ΔT kan måles i K eller °C.

    Regneeksempel

    0,200 kg vann varmes 4,0 K. Med c = 4 180 J/(kg·K) blir Q ≈ 3,34 kJ.

    Les teorien →
  • Faseovergang

    Bruk L for riktig faseovergang og stoff. Ved smelting ved normalt trykk er temperaturen til ren is og vann omtrent konstant mens fasene sameksisterer.

    Enheter Q i J, m i kg og L i J/kg.

    Regneeksempel

    20 g is ved smeltepunktet trenger omtrent 6,7 kJ for å smelte når L = 334 kJ/kg.

    Les teorien →
  • Blanding av vann

    For to mengder av samme væske med omtrent lik c. I modellen ser vi bort fra varmetap og varmen som går til begeret.

    Enheter m i samme enhet. Bruk K eller °C for alle T i regnestykket.

    Regneeksempel

    200 g ved 40 °C og 300 g ved 20 °C gir en ideell blandingstemperatur på 28 °C.

    Les teorien →
  • Celsius og kelvin

    Bruk absolutt temperatur i strålingslovene. For forskjeller har 1 K og 1 °C samme størrelse.

    Enheter T i K, t i °C.

    Regneeksempel

    20,00 °C = 293,15 K. Fra 20 til 24 °C er ΔT = 4 K.

    Les teorien →

Stråling og klima

  • Stefan–Boltzmanns lov

    Bruk absolutt temperatur. ε = 1 for et svart legeme. Uttrykket gir effekten legemet selv stråler ut.

    Enheter P i W, A i m², T i K. ε uten enhet. σ ≈ 5,67 · 10⁻⁸ W/(m²·K⁴).

    Regneeksempel

    Med likt areal og lik emissivitet gir 600 K 16 ganger utstrålt effekt ved 300 K.

    Les teorien →
  • Netto varmestråling

    Enkel modell der overflata stråler mot store omgivelser med ensartet temperatur. Varmeledning og konveksjon kommer i tillegg.

    Enheter T og Tₒₘg i K, A i m², P i W.

    Regneeksempel

    Ved samme temperatur som omgivelsene er netto strålingsutveksling null i modellen selv om begge stråler.

    Les teorien →
  • Wiens forskyvningslov

    Gjelder maksimum i spekteret til et svart legeme per bølgelengde.

    Enheter λ i m og T i K.

    Regneeksempel

    Ved 300 K ligger maksimum rundt 9,7 µm, i infrarødt.

    Les teorien →
  • Absorbert solinnstråling

    Globalt gjennomsnitt for en tilnærmet kule. S gjelder en flate vinkelrett på solstrålene. For en lokal flate med oppgitt innstråling bruker du faktoren (1 − α) uten å dele på fire.

    Enheter F og S i W/m², albedo α som brøk fra 0 til 1.

    Regneeksempel

    Med S = 1 360 W/m² og α = 0,30 blir Fₐᵦₛ = 238 W/m².

    Les teorien →
  • Strålingsubalanse og effektiv temperatur

    Positiv N betyr netto energiopptak. Ved likevekt er N = 0. Effektiv utstrålingstemperatur beskriver utstrålingen til verdensrommet.

    Enheter N og flukser i W/m², T i K.

    Regneeksempel

    Utgående fluks 238 W/m² svarer til effektiv temperatur omtrent 255 K.

    Les teorien →

Atomer og stjerner

  • Bølgelengde og frekvens

    Bruk c for lys i vakuum. I et materiale bruker du bølgefarten i materialet.

    Enheter c i m/s, f i Hz, λ i m.

    Regneeksempel

    Ved 500 nm blir frekvensen omtrent 6,0 · 10¹⁴ Hz.

    Les teorien →
  • Fotonenergi og energinivåer

    I en elektronovergang svarer energien i fotonet til forskjellen mellom nivåene. Bruk bølgelengden i vakuum i hc/λ.

    Enheter h i J·s, f i Hz, λ i m. E i J, eventuelt omregnet til eV.

    Regneeksempel

    Et foton på 500 nm har E ≈ 3,97 · 10⁻¹⁹ J, eller ca. 2,48 eV.

    Les teorien →
  • Masse og frigjort energi

    Bruk forskjellen i samlet hvilemasse mellom start og slutt i en reaksjon som frigjør energi.

    Enheter m i kg, c i m/s, E i J.

    Regneeksempel

    Et massetap på 4,5 · 10⁻²⁹ kg tilsvarer ca. 4,0 · 10⁻¹² J.

    Les teorien →

Målinger og grafer

  • Gjennomsnitt av gjentatte målinger

    Bruk målinger av samme størrelse under like forhold. Et gjennomsnitt kan dempe tilfeldig variasjon. En systematisk feil kan fortsatt forskyve resultatet.

    Enheter x̄ har samme enhet som målingene. n er antall målinger.

    Regneeksempel

    Tidsmålinger på 1,03 s, 1,07 s og 1,05 s gir gjennomsnittet 1,05 s.

    Se forsøkene →
  • Variasjonsbredde

    Dette beskriver spennvidden i en måleserie. Bruk den til å sammenligne serier med samme metode og omtrent like mange gjentakelser. Den er ett mål på spredning.

    Enheter Bredden har samme enhet som målingene.

    Regneeksempel

    For 1,03 s til 1,07 s blir variasjonsbredden 0,04 s.

    Se forsøkene →
  • Stigningstall fra en graf

    Velg to godt atskilte punkter på den tilpassede linja når sammenhengen kan regnes som lineær. I et diagram kan a betegne stigningstallet og må tolkes ut fra aksene.

    Enheter Enhet på y-aksen delt på enhet på x-aksen.

    Regneeksempel

    Med spenning på y-aksen og strøm på x-aksen gir ΔU = 2,0 V og ΔI = 0,020 A et stigningstall på 100 Ω.

    Se forsøkene →
  • Relativ måleusikkerhet

    Del absolutt usikkerhet på størrelsen til måleverdien. Dette krever at x er ulik null. Gang med 100 for å uttrykke forholdet i prosent.

    Enheter u og x skal ha samme enhet. Forholdet er uten enhet.

    Regneeksempel

    En måling på 2,00 ± 0,02 m/s har relativ usikkerhet 0,01, altså 1 %.

    Se forsøkene →

Enheter og omregning

Gjør om enhetene før du setter inn tallene. For eksempel er 72 km/t = 20 m/s og 1 kWh = 3,6 MJ.

Avledede enheter

StørrelseEnhetUttrykt med andre enheter
KraftNkg·m/s²
Energi og arbeidJN·m
EffektWJ/s
FrekvensHz1/s
LadningCA·s
SpenningVJ/C
ResistansΩV/A
TrykkPaN/m²
ImpulsN·skg·m/s

Vanlige SI-prefikser

PrefiksSymbolFaktor
gigaG10⁹
megaM10⁶
kilok10³
centic10⁻²
millim10⁻³
mikroµ10⁻⁶
nanon10⁻⁹

Konstanter og nyttige verdier

StørrelseSymbolVerdi
Tyngdeakselerasjon ved jordoverflatag≈ 9,81 m/s²
Lysfarten i vakuumc299 792 458 m/s
Plancks konstanth6,626 070 15 · 10⁻³⁴ J·s
Elementærladningene1,602 176 634 · 10⁻¹⁹ C
Stefan–Boltzmanns konstantσ≈ 5,670 · 10⁻⁸ W/(m²·K⁴)
Wiens forskyvningskonstantb≈ 2,898 · 10⁻³ m·K
Spesifikk varmekapasitet for vann nær romtemperaturc≈ 4 180 J/(kg·K)

Nullstille tallene?

Dette tilbakestiller kalkulatoren til startverdiene.