Formler og enheter
Finn formler til Fysikk 1 med enheter, vilkår og korte regneeksempler.
40 formler
Bevegelse og krefter
-
Gjennomsnittshastighet og fart
Bruk forflytning med fortegn for hastighet. For gjennomsnittsfart deler du hele strekningen på tiden.
Enheter Δx i m, Δt i s, v̄ i m/s.
Regneeksempel
3 m fram og 1 m tilbake på 2 s gir gjennomsnittshastighet 1 m/s og gjennomsnittsfart 2 m/s.
Les teorien → -
Gjennomsnittsakselerasjon
I en hastighet–tid-graf finner du gjennomsnittet fra en sekant og øyeblikksverdien fra en tangent.
Enheter Δv i m/s, Δt i s, ā i m/s².
Regneeksempel
Fra 3,0 til 0,0 m/s på 1,0 s gir −3,0 m/s² med positiv retning langs bevegelsen.
Les teorien → -
Hastighet ved konstant akselerasjon
Bruk når akselerasjonen er konstant. Velg positiv retning og bruk fortegn på både v₀ og a.
Enheter v og v₀ i m/s, a i m/s², t i s.
-
Forflytning ved konstant akselerasjon
Bruk når akselerasjonen er konstant. Arealet med fortegn under en hastighetsgraf gir forflytning også ved varierende akselerasjon.
Enheter Δx i m, v₀ i m/s, a i m/s², t i s.
-
Bevegelseslikning uten tid
Bruk ved konstant akselerasjon når tiden mangler. Likningen gir v². Retningen må avgjøres ut fra situasjonen.
Enheter Δx i m, v og v₀ i m/s, a i m/s².
-
Newtons andre lov
Summer kreftene på én valgt gjenstand eller ett system. Regn separat for hver akse.
Enheter Kraft i N, m i kg, a i m/s².
-
Tyngdekraft og glidefriksjon
Tyngden mg gjelder nær jordoverflata med lokal g. For glidefriksjon bruker du μ for flater som glir. N er normalkraften.
Enheter Krefter i N, m i kg, g i m/s², μ uten enhet.
Regneeksempel
En kloss på skråplan kan ha N = mg cos θ hvis ingen andre krefter virker vinkelrett på planet.
Les teorien → -
Euler–Cromer
Finn akselerasjonen fra gjeldende tilstand. Oppdater posisjonen med den nye hastigheten. Sjekk følsomheten ved å halvere tidssteget.
Enheter x i m, v i m/s, a i m/s² og Δt i s.
Regneeksempel
Fra ro med a = 10 m/s² og Δt = 0,10 s blir v₁ = 1,0 m/s og x₁ = 0,10 m når x₀ = 0.
Les teorien → -
Fall med kvadratisk luftmotstand
Positiv retning er nedover. Terminalfarten gjelder modellen med konstant k og a = 0.
Enheter k i kg/m, v i m/s, m i kg, g i m/s².
Regneeksempel
Med m = 0,10 kg, k = 0,040 kg/m og g = 10 m/s² blir terminalfarten 5,0 m/s.
Les teorien →
Energi, impuls og støt
-
Arbeid og endring i kinetisk energi
Bruk Fs cos θ for konstant kraft. Vinkelen er mellom kraften og forflytningen. Summer arbeidet til alle kreftene for å få nettoarbeidet.
Enheter W og Eₖ i J, F i N, s i m, θ i vinkelmodus som passer.
-
Kinetisk og potensiell energi
Bruk farten i Eₖ og høydeendringen med fortegn i ΔEₚ. Bruk konstant g for små høydeforskjeller nær jordoverflata.
Enheter E i J, m i kg, v i m/s og Δh i m.
Regneeksempel
Å løfte 5,0 kg med 2,0 m øker gravitasjonell potensiell energi med omtrent 98 J.
Les teorien → -
Mekanisk energi
Mekanisk energi er bevart når krefter som friksjon ikke overfører energi mellom mekaniske og andre energiformer.
Enheter Alle ledd i J.
Regneeksempel
I en modell for en pendel uten motstand gir 0,20 m lavere høyde hver kg omtrent 2,0 J mer bevegelsesenergi.
Les teorien → -
Effekt
P̄ er gjennomsnittlig effekt. E = Pt bruker konstant P eller gjennomsnittseffekten i tidsintervallet.
Enheter P i W, E i J, t i s. Bruk kW og timer for kWh.
-
Varmefaktor for en varmepumpe
Sammenlign varme levert til boligen og strøm som er brukt i samme tidsrom. Varmefaktoren kan bli større enn 1 fordi varmepumpa henter varme fra omgivelsene.
Enheter Bruk samme energienhet, for eksempel kWh. COP er uten enhet.
Regneeksempel
En varmepumpe som leverer 6 kWh varme og bruker 2 kWh strøm, har varmefaktor 3 og henter 4 kWh fra omgivelsene.
Les teorien → -
Virkningsgrad
Velg hva som teller som nyttig energi. Bruk samme energienhet oppe og nede. Gang med 100 for å få prosent.
Enheter η er uten enhet. Begge energier f.eks. i J.
-
Bevegelsesmengde og impuls
Regn med retning og fortegn. F̄ er gjennomsnittlig resultant i intervallet. Arealet under kraft–tid-grafen gir impulsen i én retning.
Enheter p i kg·m/s og impuls J i N·s, m i kg, v i m/s.
-
To vogner som hekter seg sammen
Total bevegelsesmengde er bevart når ytre impuls er neglisjerbar. Bruk felles slutthastighet bare når vognene følger hverandre videre.
Enheter m i kg og v i m/s med fortegn.
Regneeksempel
0,40 kg ved +2,0 m/s treffer 0,60 kg i ro. Felles hastighet blir +0,80 m/s.
Les teorien →
Elektriske kretser
-
Strømstyrke og ladning
Andre uttrykk gjelder ved konstant strøm eller når I er gjennomsnittsstrøm gjennom intervallet.
Enheter I i A, Q i C og t i s. 1 A = 1 C/s.
-
Spenning og energi per ladning
Bruk energien som overføres over den samme delen av kretsen som du måler spenningen over.
Enheter U i V, E i J og Q i C. 1 V = 1 J/C.
-
Ohms lov og resistans
For en ohmsk komponent er R omtrent konstant ved konstant temperatur. For en glødelampe kan U/I endre seg fra målepunkt til målepunkt.
Enheter R i Ω, U i V og I i A.
-
Elektrisk effekt
P = UI bruker strøm og spenning samtidig. De to andre uttrykkene følger av U = RI ved samme driftspunkt.
Enheter P i W, U i V, I i A og R i Ω.
-
Motstander i serie
Samme strøm gjennom motstandene. Spenningsfallene fordeler seg slik at summen er spenningen over seriekoblingen.
Enheter R i Ω, U i V, I i A.
-
Spenningsdeling i en seriekrets
Bruk samme strøm gjennom seriemotstandene. Dersom en ekstra gren kobles parallelt over én motstand, må du regne om kretsen først.
Enheter U i V og R i Ω.
Regneeksempel
Med 100 Ω og 200 Ω i serie på 6,0 V får 100 Ω-motstanden 2,0 V og 200 Ω-motstanden 4,0 V.
Les teorien → -
Motstander i parallell
Samme spenning over grenene. Samlet strøm er summen av grenstrømmene.
Enheter R i Ω, U i V, I i A.
Regneeksempel
100 Ω og 200 Ω parallelt på 6,0 V gir 60 og 30 mA. Totalt blir det 90 mA og omtrent 67 Ω.
Les teorien →
Temperatur og varme
-
Temperaturendring uten faseendring
Bruk når c kan regnes som konstant i intervallet. Her betyr Q varme, mens Q i en krets ofte betyr ladning.
Enheter Q i J, m i kg, c i J/(kg·K). ΔT kan måles i K eller °C.
-
Faseovergang
Bruk L for riktig faseovergang og stoff. Ved smelting ved normalt trykk er temperaturen til ren is og vann omtrent konstant mens fasene sameksisterer.
Enheter Q i J, m i kg og L i J/kg.
Regneeksempel
20 g is ved smeltepunktet trenger omtrent 6,7 kJ for å smelte når L = 334 kJ/kg.
Les teorien → -
Blanding av vann
For to mengder av samme væske med omtrent lik c. I modellen ser vi bort fra varmetap og varmen som går til begeret.
Enheter m i samme enhet. Bruk K eller °C for alle T i regnestykket.
Regneeksempel
200 g ved 40 °C og 300 g ved 20 °C gir en ideell blandingstemperatur på 28 °C.
Les teorien → -
Celsius og kelvin
Bruk absolutt temperatur i strålingslovene. For forskjeller har 1 K og 1 °C samme størrelse.
Enheter T i K, t i °C.
Stråling og klima
-
Stefan–Boltzmanns lov
Bruk absolutt temperatur. ε = 1 for et svart legeme. Uttrykket gir effekten legemet selv stråler ut.
Enheter P i W, A i m², T i K. ε uten enhet. σ ≈ 5,67 · 10⁻⁸ W/(m²·K⁴).
Regneeksempel
Med likt areal og lik emissivitet gir 600 K 16 ganger utstrålt effekt ved 300 K.
Les teorien → -
Netto varmestråling
Enkel modell der overflata stråler mot store omgivelser med ensartet temperatur. Varmeledning og konveksjon kommer i tillegg.
Enheter T og Tₒₘg i K, A i m², P i W.
Regneeksempel
Ved samme temperatur som omgivelsene er netto strålingsutveksling null i modellen selv om begge stråler.
Les teorien → -
Wiens forskyvningslov
Gjelder maksimum i spekteret til et svart legeme per bølgelengde.
Enheter λ i m og T i K.
-
Absorbert solinnstråling
Globalt gjennomsnitt for en tilnærmet kule. S gjelder en flate vinkelrett på solstrålene. For en lokal flate med oppgitt innstråling bruker du faktoren (1 − α) uten å dele på fire.
Enheter F og S i W/m², albedo α som brøk fra 0 til 1.
-
Strålingsubalanse og effektiv temperatur
Positiv N betyr netto energiopptak. Ved likevekt er N = 0. Effektiv utstrålingstemperatur beskriver utstrålingen til verdensrommet.
Enheter N og flukser i W/m², T i K.
Atomer og stjerner
-
Bølgelengde og frekvens
Bruk c for lys i vakuum. I et materiale bruker du bølgefarten i materialet.
Enheter c i m/s, f i Hz, λ i m.
-
Fotonenergi og energinivåer
I en elektronovergang svarer energien i fotonet til forskjellen mellom nivåene. Bruk bølgelengden i vakuum i hc/λ.
Enheter h i J·s, f i Hz, λ i m. E i J, eventuelt omregnet til eV.
-
Masse og frigjort energi
Bruk forskjellen i samlet hvilemasse mellom start og slutt i en reaksjon som frigjør energi.
Enheter m i kg, c i m/s, E i J.
Målinger og grafer
-
Gjennomsnitt av gjentatte målinger
Bruk målinger av samme størrelse under like forhold. Et gjennomsnitt kan dempe tilfeldig variasjon. En systematisk feil kan fortsatt forskyve resultatet.
Enheter x̄ har samme enhet som målingene. n er antall målinger.
-
Variasjonsbredde
Dette beskriver spennvidden i en måleserie. Bruk den til å sammenligne serier med samme metode og omtrent like mange gjentakelser. Den er ett mål på spredning.
Enheter Bredden har samme enhet som målingene.
-
Stigningstall fra en graf
Velg to godt atskilte punkter på den tilpassede linja når sammenhengen kan regnes som lineær. I et diagram kan a betegne stigningstallet og må tolkes ut fra aksene.
Enheter Enhet på y-aksen delt på enhet på x-aksen.
Regneeksempel
Med spenning på y-aksen og strøm på x-aksen gir ΔU = 2,0 V og ΔI = 0,020 A et stigningstall på 100 Ω.
Se forsøkene → -
Relativ måleusikkerhet
Del absolutt usikkerhet på størrelsen til måleverdien. Dette krever at x er ulik null. Gang med 100 for å uttrykke forholdet i prosent.
Enheter u og x skal ha samme enhet. Forholdet er uten enhet.
Ingen treff. Søk etter et begrep, et symbol eller en enhet, eller velg et annet fagområde.
Enheter og omregning
Gjør om enhetene før du setter inn tallene. For eksempel er 72 km/t = 20 m/s og 1 kWh = 3,6 MJ.
Avledede enheter
| Størrelse | Enhet | Uttrykt med andre enheter |
|---|---|---|
| Kraft | N | kg·m/s² |
| Energi og arbeid | J | N·m |
| Effekt | W | J/s |
| Frekvens | Hz | 1/s |
| Ladning | C | A·s |
| Spenning | V | J/C |
| Resistans | Ω | V/A |
| Trykk | Pa | N/m² |
| Impuls | N·s | kg·m/s |
Vanlige SI-prefikser
| Prefiks | Symbol | Faktor |
|---|---|---|
| giga | G | 10⁹ |
| mega | M | 10⁶ |
| kilo | k | 10³ |
| centi | c | 10⁻² |
| milli | m | 10⁻³ |
| mikro | µ | 10⁻⁶ |
| nano | n | 10⁻⁹ |
Konstanter og nyttige verdier
| Størrelse | Symbol | Verdi |
|---|---|---|
| Tyngdeakselerasjon ved jordoverflata | g | ≈ 9,81 m/s² |
| Lysfarten i vakuum | c | 299 792 458 m/s |
| Plancks konstant | h | 6,626 070 15 · 10⁻³⁴ J·s |
| Elementærladningen | e | 1,602 176 634 · 10⁻¹⁹ C |
| Stefan–Boltzmanns konstant | σ | ≈ 5,670 · 10⁻⁸ W/(m²·K⁴) |
| Wiens forskyvningskonstant | b | ≈ 2,898 · 10⁻³ m·K |
| Spesifikk varmekapasitet for vann nær romtemperatur | c | ≈ 4 180 J/(kg·K) |