Bygg en modell av et fall, beregn bevegelsen steg for steg og undersøk hvor godt modellen passer med målinger.

Leksjoner
- 1. Fra fysisk problem til modell Velg hva du vil beregne, tegn kreftene og gjør antakelsene dine tydelige.
- 2. Euler–Cromer steg for steg Oppdater hastigheten før posisjonen, og følg beregningen fra steg til steg.
- 3. Fall med luftmotstand Sammenlign to fall, og forklar hvorfor hastigheten nærmer seg en terminalfart.
- 4. Tidssteg, måledata og modellfeil Undersøk hva et mindre tidssteg løser, og hvorfor modellen fortsatt kan avvike fra målingene.
Når bevegelsen må beregnes steg for steg
Når luftmotstanden endrer seg med hastigheten, endrer også akselerasjonen seg. Del tiden i korte steg. Bruk først kraftsummen til å beregne akselerasjonen, oppdater hastigheten, og bruk den nye hastigheten til å oppdatere posisjonen. Det er rekkefølgen i Euler–Cromer-metoden.
Med nedover som positiv retning kan du skrive F = mg − kv|v|. Uttrykket v|v| gjør at luftmotstanden skifter retning hvis gjenstanden beveger seg oppover. Ved terminalfart er kraftsummen null, så farten holder seg konstant selv om begge kreftene virker.
For å kontrollere koden kan du sette luftmotstanden til null og sammenligne med fritt fall. Halver deretter tidssteget og se om resultatet stabiliserer seg. Først da gir det mening å undersøke om forskjellen fra målingene skyldes antakelsene om kreftene.
Prøv modellen
Gå til simuleringen av fall med luftmotstand eller bruk måleserien fra forsøket med kaffefiltre.