Alle produkter SiNStudent i Norge

Eksamensøving i Fysikk 1

Øv til muntlig-praktisk eksamen med forsøk, prøveeksamener og spørsmål fra hele kurset. Bruk formelarket til å slå opp formler og enheter.

Muntlig øving på alle kompetansemål

Velg en situasjon og svar høyt før du åpner løsningsforslaget. Forklar hvilken modell du bruker, vis utregningen med enheter der det trengs, og si hva svaret betyr i situasjonen.

1. Planlegg et forsøk med lokk og avkjøling

Hvordan ville du undersøkt om lokk reduserer avkjølingen i en kopp?

Vis løsningsforslag
  1. Bruk to like kopper med samme vannmasse og starttemperatur. Sett lokk på den ene. Hold romtemperatur og plassering mest mulig like, og gjenta målingen.
  2. Mål temperaturen med samme intervall. Sammenlign hele temperaturkurven, eller temperaturfallet etter en fast tid. Bytt plass på koppene i neste runde for å undersøke virkningen av trekk.
  3. Lokket kan påvirke både fordamping og luftbevegelse. En forskjell mellom kurvene viser virkningen av lokket i oppsettet. For å isolere fordamping kan du også måle hvor mye vannmasse som forsvinner.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hva ville du endret hvis de to koppene hadde ulik starttemperatur?

Vis forklaring

Start på nytt med samme temperatur, eller sammenlign temperaturfallet over samme temperaturintervall. Avkjølingsfarten avhenger av temperaturforskjellen til rommet.

2. Test en modell for et roterende kaffefilter

To kaffefiltre ser like ut, men det ene roterer under fallet. Hvordan kan du teste om samme luftmotstandsmodell fungerer for begge?

Vis løsningsforslag
  1. Film flere fall med målestokk i samme plan. Registrer både posisjon og tidspunkt, og noter når filteret begynner å rotere.
  2. Bygg først en modell med konstant k og tilpass den til et fall uten rotasjon. Bruk deretter samme k til å forutsi andre fall og sammenlign posisjon ved samme tidspunkt.
  3. Hvis modellen bommer systematisk når filteret roterer, kan form eller effektivt tverrsnitt endre seg. Se først om tidssteg og måleusikkerhet er små nok til at avviket kan skilles fra dem.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hva ville du endret hvis filteret roterte på ulike tidspunkt i hver måleserie?

Vis forklaring

Registrer rotasjonen i hver serie og sammenlign avvik før og etter den. En modell med ett fast tidspunkt for overgang risikerer å skjule forskjellene.

3. Vurder en påstand om jordas energiopptak

En avis viser tre kalde vintre i én by og hevder at jordas energiopptak har stoppet. Hvilke data ville du brukt til å vurdere påstanden?

Vis løsningsforslag
  1. Tre vintre fra én by beskriver lokale temperaturer i et kort tidsrom. Påstanden handler om netto energiopptak for hele jorda.
  2. Undersøk lange serier av globalt varmeinnhold, særlig i havet, og sammenlign med satellittmålinger av stråling. Se på hva målingene dekker, hvordan de er kalibrert og hvilken usikkerhet som oppgis.
  3. Lokale kuldeperioder kan forekomme samtidig med globalt energiopptak. Skal påstanden testes, må energien som går inn og ut vurderes over et passende tidsrom.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hvordan ville du svart hvis målingene viste at overflata var kaldere ett år, mens havets varmeinnhold økte?

Vis forklaring

De to observasjonene kan forekomme samtidig. Vurder globalt energiopptak fra varmeinnhold og strålingsmålinger over tid, og undersøk om endringen i overflatetemperatur er kortvarig.

4. Tolk fart, retning og arealet under grafen

En vogn har hastighet +6 m/s ved 0 s, 0 m/s ved 3 s og −2 m/s ved 5 s. Hastighetsgrafen er rett mellom målepunktene. Beskriv hele bevegelsen.

Vis løsningsforslag
  1. Fra 0 til 3 s kjører vogna i positiv retning og bremser med a = −2 m/s². Fra 3 til 5 s beveger den seg i negativ retning, med økende fart og a = −1 m/s².
  2. Arealene med fortegn er +9 m og −2 m. Forflytningen er +7 m, mens strekningen er 11 m.
  3. Posisjonsgrafen stiger først, blir vannrett ved 3 s og synker så. Den endrer krumning når akselerasjonen endrer størrelse.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hva endrer seg hvis du snur den positive retningen i koordinatsystemet?

Vis forklaring

Alle hastigheter, akselerasjoner og forflytninger skifter fortegn. Farten, strekningen og tidspunktene forblir de samme.

5. Finn sluttfarten med kraftsum og arbeid

En kloss på 2,0 kg trekkes 3,0 m på et horisontalt bord fra ro. Trekket er 10 N og friksjonen er 4,0 N. Finn sluttfarten på to måter.

Vis løsningsforslag
  1. Kraftsummen langs bordet er 6,0 N. Akselerasjonen er 3,0 m/s². Med v² = 2aΔx får vi v = √18 m/s ≈ 4,2 m/s.
  2. Nettoarbeidet er 6,0 N × 3,0 m = 18 J. Hele dette arbeidet går til økning i klossens kinetiske energi. Med ½mv² = 18 J får vi samme fart.
  3. Trekket overfører 30 J. Friksjonen gjør −12 J arbeid på klossen. Med bord og kloss i samme system kan vi følge dette bidraget som økning i indre energi.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hvordan ville en oppoverrettet komponent av trekket påvirket friksjonen?

Vis forklaring

Hvis klossen holder kontakt med det horisontale bordet, blir normalkraften mindre. Med glidefriksjon F = μN kan det gi lavere friksjon. Samtidig må den horisontale komponenten av trekket regnes ut på nytt.

6. Regn to steg med Euler–Cromer

En modell bruker a = 10 − 2v² i SI-enheter. Gjenstanden slippes fra ro. Regn ut de to første stegene med Euler–Cromer og Δt = 0,10 s.

Vis løsningsforslag
  1. Start med v = 0 og x = 0. Første akselerasjon er 10 m/s². Oppdater først til v = 1,0 m/s og deretter til x = 0,10 m.
  2. Beregn kraftvirkningen på nytt ved v = 1,0 m/s. Da er a = 8,0 m/s², v = 1,8 m/s og x = 0,10 m + 0,18 m = 0,28 m.
  3. I kode ligger disse oppdateringene i samme løkke, i rekkefølgen a, v, x. Med konstant a over begge stegene ville vi fått en annen hastighet.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hvordan sjekker du at tidssteget er fint nok?

Vis forklaring

Halver steget flere ganger og sammenlign samme størrelse ved samme fysiske tid. Velg steget ut fra hvor nøyaktig resultatet må være. Sammenlign med målinger for å teste modellen.

7. Avgjør om et støt er elastisk

En vogn på 0,60 kg med +2,0 m/s treffer en vogn på 0,40 kg som står i ro. Etter støtet kjører den første med +0,40 m/s. Finn farten til den andre og klassifiser støtet.

Vis løsningsforslag
  1. Regn med neglisjerbar ytre impuls. Før støtet er samlet bevegelsesmengde 1,20 kg·m/s. Den første vogna har 0,24 kg·m/s etterpå, så den andre har 0,96 kg·m/s og +2,4 m/s.
  2. Kinetisk energi før er 1,20 J. Etterpå er summen 0,048 J + 1,152 J = 1,20 J. Verdiene beskriver et elastisk støt i den idealiserte modellen.
  3. Med virkelige målinger må du sammenligne energiforskjellen med måleusikkerheten før du påstår at støtet er elastisk.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Kan vognene ha null total bevegelsesmengde før støtet og likevel miste kinetisk energi?

Vis forklaring

Ja. Like store motsatte bevegelsesmengder gir null sum, mens de kinetiske energiene alltid summeres positivt. Hvis vognene hektes sammen og blir stående, går denne energien over til andre former.

8. Forklar virkningsgraden til en vinsj

En elektrisk vinsj bruker 320 J på å løfte en last på 12 kg to meter med konstant fart. Hvor mye av energien var nyttig, og hva skjer med resten?

Vis løsningsforslag
  1. Nyttig energi er økningen i potensiell energi, ca. 235 J. Virkningsgraden er 235/320 ≈ 73 %.
  2. Lasten starter og slutter på samme fart i intervallet, så kinetisk energi endres ikke. Omtrent 85 J går til andre energiformer, blant annet oppvarming av motor og gir.
  3. Den elektriske energien kan lett brukes til å drive motoren. Når energien er spredt som varme nær romtemperatur, kan en mindre andel brukes til å utføre nytt arbeid.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hva endres i virkningsgraden hvis du regner varmen som en ønsket leveranse?

Vis forklaring

Tell den nyttige varmen med i telleren hvis den kan utnyttes der og da. Oppgi tydelig hvilke leveranser og hvilken energitilførsel beregningen inkluderer.

9. Koble sammen strøm, ladning og energi

En 6,0 V kilde driver en resistans på 12 Ω i 40 s. Forklar sammenhengen mellom strøm, ladning, effekt og energi med tall.

Vis løsningsforslag
  1. Strømmen er 6,0 V / 12 Ω = 0,50 A. På 40 s passerer 20 C gjennom motstanden.
  2. Hver coulomb overfører 6,0 J, så energien er 120 J. Effekten er 6,0 V × 0,50 A = 3,0 W. Ganget med 40 s gir det samme energi.
  3. Mål spenningen parallelt over motstanden og strømmen i serie. Hvis verdiene varierer gjennom målingen, kan du bruke arealet under effektgrafen til å anslå energien.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hvordan måler du effekten hvis batterispenningen synker når du kobler til en ekstra grein?

Vis forklaring

Mål den belastede spenningen over hver grein og strømmen gjennom den, og summer produktene U·I. Bruk spenningen i drift i stedet for spenningen til et frakoblet batteri.

10. Bruk energiregnskap til å forklare avkjøling

En dyp tallerken og en kopp inneholder hver 200 g rent vann ved 70 °C. Forklar hvorfor de kan kjøles ulikt, og finn energiendringen i vannet når det når 50 °C uten massetap.

Vis løsningsforslag
  1. Vannet avgir omtrent 0,200 kg × 4 180 J/(kg·K) × 20 K ≈ 16,7 kJ. Med vannet som system er endringen i indre energi omtrent −16,7 kJ i denne modellen.
  2. En større fri vannoverflate kan endre både fordamping og varmeutveksling med lufta. Varmeledning til beholderen og stråling bidrar også.
  3. For å vurdere antakelsen om konstant masse kan vi veie beholderen før og etter. Hvis mye vann har fordampet, må vi ta hensyn til det i energiregnskapet.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hvordan ville du skilt varmetap til rommet fra energi som går til selve begeret?

Vis forklaring

Bruk data fra en avkjølingsserie til å anslå tap ved ulike temperaturforskjeller, og bestem begerets varmekapasitet med en separat kalibrering. Sammenlign deretter energiregnskapet.

11. Sammenlign stråling ved to temperaturer

En ideell svart flate varmes fra 300 K til 600 K. Hva endrer seg i spektret, og hva må du vite for å sammenligne nettoeffekten til to virkelige flater?

Vis løsningsforslag
  1. Wiens lov gir toppbølgelengder på omtrent 9,7 og 4,8 µm. Maksimum flyttes til kortere bølgelengder, men begge spektrene er brede.
  2. Total utsendt effekt per areal øker med en faktor på 16, siden denne er proporsjonal med T⁴.
  3. For virkelige flater trenger vi blant annet areal, emissivitet og strålingen flaten mottar fra omgivelsene. Like temperaturer betyr ikke nødvendigvis like stor utsendt effekt.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hvorfor kan to like varme flater se ulike ut gjennom et termokamera?

Vis forklaring

Forskjellig emissivitet gir forskjellig egenstråling. Lav emissivitet kan dessuten bety at kameraet fanger opp mer reflektert stråling fra omgivelsene. Kontroller temperaturen med en kontaktføler.

12. Regn på albedo og jordas energibalanse

I en enkel jordmodell er solinnstrålingen 1 360 W/m² før du fordeler den over hele jordoverflaten. Albedo faller fra 0,30 til 0,28. Hvor mye endres absorbert solenergi per sekund og kvadratmeter?

Vis løsningsforslag
  1. Jorda fanger opp sollys over et skiveareal, men energien fordeles per kvadratmeter av kuleoverflaten. Gjennomsnittlig innstråling er derfor 1 360/4 = 340 W/m².
  2. Absorbert effekt per areal går fra 0,70 × 340 = 238 W/m² til 0,72 × 340 ≈ 245 W/m². Økningen er 6,8 W/m².
  3. Med samme utstråling med én gang oppstår et større netto energiopptak. På lengre sikt kan temperatur og skyer endre utstrålingen og refleksjonen.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hva må skje med utstrålingen for at planeten skal komme i ny likevekt etter lavere albedo?

Vis forklaring

Så lenge absorbert innstråling er større enn utstrålingen, øker energien i systemet. En ny likevekt krever at mer energi stråles ut, eller at en annen endring reduserer energiopptaket tilsvarende.

13. Bruk spektrallinjer til å forklare energinivåer

En gass gir noen få lyse spektrallinjer. Forklar hva observasjonen forteller om atomets energinivåer, og hva den ikke forteller alene.

Vis løsningsforslag
  1. Hvis gassen sender ut lys ved bestemte bølgelengder, tilsvarer hver linje en bestemt energiforskjell ΔE = hc/λ. Det stemmer med at elektronet bare kan ha bestemte bundne energier.
  2. En linje alene gir energiforskjellen mellom to nivåer. Den gir ikke de absolutte energiene eller entydig hvilket stoff som står bak.
  3. For å skille kandidatstoffer kan vi sammenligne flere linjer med kjente spektra og kontrollere kalibreringen. For hydrogen kan vi også teste om linjene passer til beregningene fra Bohr-modellen.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hva skjer hvis samme elektronovergang vises som en mørk linje i et kontinuerlig spektrum?

Vis forklaring

Da absorberer atomet fotoner med energien som svarer til overgangen opp til et høyere nivå. Den aktuelle bølgelengden blir svakere i lyset som når observatøren.

14. Forklar hvordan lette og tunge grunnstoff blir til

Hvorfor kan karbon dannes i en stjerne, mens mye av det tyngste stoffet krever andre prosesser? Bruk bindingsenergi i forklaringen.

Vis løsningsforslag
  1. I en stjerne med høy nok kjernetemperatur kan heliumkjerner gjennom flere reaksjonstrinn danne karbon. Produktene er mer tett bundet, og endringen i hvilemasse svarer til energien som frigjøres.
  2. Bindingsenergi per nukleon har et maksimum nær jerngruppa. Fusjon videre mot mange tyngre kjerner kan derfor ikke drive stjerna på samme måte som fusjon av lette kjerner.
  3. Nøytroninnfangning og påfølgende henfall kan bygge tyngre grunnstoff. Stjerner kan bidra gjennom langsom innfangning, mens nøytronstjernekollisjoner kan gi forhold for rask innfangning. Utstrømming og eksplosjoner kan spre stoffet videre.
Prøv oppfølgingsspørsmålet

Hvorfor har en gassky som stjernene dannes av, også grunnstoffer tyngre enn helium?

Vis forklaring

Tidligere stjerner og andre prosesser kan ha dannet tyngre grunnstoff. Vinder, eksplosjoner og sammenslåinger kan ha spredt dem før gassen samlet seg i nye stjerner.

Nullstille tallene?

Dette tilbakestiller kalkulatoren til startverdiene.