Bremsing og energi
Du skal vurdere om en bremsemodell kan brukes til å forutsi hvor langt en vogn ruller på en bane.
-
Forbered hovedoppgaven
En vogn på 0,80 kg går fra 3,0 m/s til ro på 1,5 m. Anta konstant bremsekraft. Finn kraften ved hjelp av energi, og finn deretter bremsetiden.
-
Praktisk oppgave
Med vogn, målestokk og kamera kan du vise hvordan du ville filmet ett bremseforløp. Plasser skalaen i samme plan som vogna. Angi positiv retning, og forklar hvordan du vil finne hastigheten fra posisjoner i påfølgende bilder. Skisser oppsettet hvis du øver uten utstyr.
Liten vogn eller lekebil
Målebånd
-
Analyser det du får
En video av en lignende vogn gir 3,0, 2,2, 1,5, 0,8 og 0,0 m/s ved 0,00, 0,25, 0,50, 0,75 og 1,00 s. Bruk hastighetsgrafen til å anslå akselerasjonen og vurder om målingene støtter modellen.
Punktene viser verdiene fra tabellen. Hastigheter fra videoeksempelet Tid (s) Hastighet (m/s) 0,00 3,0 0,25 2,2 0,50 1,5 0,75 0,8 1,00 0,0 -
Fagsamtale
Hva skjer med bremselengden ved dobbel startfart og samme bremsekraft? Hva kan endre seg ved høyere fart?
-
Tilleggsspørsmål
Hvor stor er impulsen på vogna?
En vogn på 0,80 kg treffer en stoppkant med hastighet +0,50 m/s og spretter tilbake med −0,10 m/s. Finn impulsen på vogna. Hva skjer med gjennomsnittskraftens størrelse hvis en mykere støtfanger dobler kontakttida og hastighetsendringen er den samme?
Egenvurdering
- Jeg begrunnet fortegnet til akselerasjonen og kraften.
- Jeg brukte minst to intervaller til å vurdere konstant akselerasjon.
- Jeg skilte mellom lik impuls og lik gjennomsnittskraft.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar
Hovedoppgaven
Nettoarbeidet er ΔEₖ = 0 − ½ · 0,80 · 3,0² = −3,6 J. Langs den positive bevegelsesretningen blir bremsekraften −3,6 J / 1,5 m = −2,4 N. Da er a = −3,0 m/s², og bremsetiden er 1,0 s.
Praktisk oppsett
Film fra siden med kameraet omtrent vinkelrett på banen. Legg målestokken i vognas bevegelsesplan. Marker det samme punktet på vogna i hvert bilde, og finn hastigheten fra endring i posisjon delt på tidsintervallet. Gjenta med samme startfart. Målinger over et helt intervall gir middelhastighet, så velg korte nok intervaller nær starten og stoppen.
Analyse av målingene eller materialet
Fra første til siste punkt er stigningstallet −3,0 m/s². Over de fire kvartsekundene gir målingene −3,2, −2,8, −2,8 og −3,2 m/s². Ved konstant akselerasjon er modellverdiene ved 0,25 og 0,75 s henholdsvis 2,25 og 0,75 m/s. Avvikene er bare 0,05 m/s. Verdiene gir støtte til modellen dersom måleusikkerheten er av den størrelsesordenen. Bruk flere målinger og en lineær tilpasning for å se etter systematiske avvik.
Fagsamtalen
Bremselengden firedobles til 6,0 m i denne modellen, siden den kinetiske energien vokser med kvadratet av farten. Luftmotstand eller endret friksjon kan endre bremsekraften.
To måter å svare på
- Kort svar
- «Modellen passer fordi sluttfarten er null.»
- Begrunnet svar
- «Hastigheten går ned med omtrent 0,75 m/s for hvert kvart sekund. Det gir omtrent −3,0 m/s² i flere intervaller. Jeg ville vurdert om eventuelle avvik fra en rett linje er større enn usikkerheten i videoen.»
Vurder svaret ditt Brukte du utviklingen under hele bremsingen til å vurdere antakelsen om konstant kraft?
Tilleggsspørsmålet
Impulsen er 0,80 · (−0,10 − 0,50) = −0,48 N·s. Minustegnet viser at nettoimpulsen peker mot den valgte positive retningen. Samme impuls fordelt over dobbelt så lang tid gir halvparten så stor gjennomsnittlig resultant.
Prøv en ny situasjon
To vogner på hver sin bremsebane
To vogner på 1,0 kg kjører i positiv retning med samme startfart, 4,0 m/s. Vogn A stanser etter 2,0 m, og vogn B stanser etter 4,0 m. Banene er vannrette. Anta konstant netto bremsekraft på hver vogn.
Hvilken vogn har størst bremsekraft i størrelse? Beregn netto kraft og bremsetid for begge. Hvordan kan du sjekke antakelsen om konstant kraft med et videoopptak?
Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar
A stanser på halve strekningen, så den må bremse dobbelt så hardt.
Forholdet mellom kreftene stemmer. Svaret trenger en begrunnelse, et fortegn og en måte å teste antakelsen på.
Begrunnet elevsvar
Begge starter med ½ · 1,0 · 4,0² = 8,0 J og stanser helt. Nettoarbeidet er −8,0 J for begge. Når jeg deler arbeidet på strekningen, får jeg −4,0 N for A og −2,0 N for B. Minus betyr at kraften virker mot den valgte positive retningen.
Akselerasjonene er −4,0 og −2,0 m/s². Fra v = v₀ + at får jeg bremsetidene 1,0 og 2,0 s. Jeg ville målt posisjonen i videobildene og tegnet hastighet mot tid. En tilnærmet rett linje under bremsingen støtter modellen. En tydelig krumning som går igjen i flere opptak, tyder på at netto kraft varierer.
Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
- Jeg knyttet samme energiendring til to ulike bremsestrekninger.
- Jeg brukte fortegnet til å forklare retningen.
- Jeg sa hva som skulle vises i hastighetsgrafen.








