Alle produkter SiNStudent i Norge

Prøveeksamener i Fysikk 1

Øv med 12 muntlig-praktiske sett. Velg et tema, eller trekk et sett og start med hovedoppgaven.

Bremsing og energi

Du skal vurdere om en bremsemodell kan brukes til å forutsi hvor langt en vogn ruller på en bane.

  1. Forbered hovedoppgaven

    En vogn på 0,80 kg går fra 3,0 m/s til ro på 1,5 m. Anta konstant bremsekraft. Finn kraften ved hjelp av energi, og finn deretter bremsetiden.

  2. Praktisk oppgave

    Med vogn, målestokk og kamera kan du vise hvordan du ville filmet ett bremseforløp. Plasser skalaen i samme plan som vogna. Angi positiv retning, og forklar hvordan du vil finne hastigheten fra posisjoner i påfølgende bilder. Skisser oppsettet hvis du øver uten utstyr.

    • Liten modellbil med fire hjul
      Liten vogn eller lekebil
    • Målebånd med centimetermarkeringer trukket ut av huset
      Målebånd

    Bildekilder og lisenser

  3. Analyser det du får

    En video av en lignende vogn gir 3,0, 2,2, 1,5, 0,8 og 0,0 m/s ved 0,00, 0,25, 0,50, 0,75 og 1,00 s. Bruk hastighetsgrafen til å anslå akselerasjonen og vurder om målingene støtter modellen.

    01234 00,250,50,751 Hastighet (m/s)Tid (s)
    Punktene viser verdiene fra tabellen.
    Hastigheter fra videoeksempelet
    Tid (s)Hastighet (m/s)
    0,003,0
    0,252,2
    0,501,5
    0,750,8
    1,000,0
  4. Fagsamtale

    Hva skjer med bremselengden ved dobbel startfart og samme bremsekraft? Hva kan endre seg ved høyere fart?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hvor stor er impulsen på vogna?

    En vogn på 0,80 kg treffer en stoppkant med hastighet +0,50 m/s og spretter tilbake med −0,10 m/s. Finn impulsen på vogna. Hva skjer med gjennomsnittskraftens størrelse hvis en mykere støtfanger dobler kontakttida og hastighetsendringen er den samme?

Egenvurdering

  • Jeg begrunnet fortegnet til akselerasjonen og kraften.
  • Jeg brukte minst to intervaller til å vurdere konstant akselerasjon.
  • Jeg skilte mellom lik impuls og lik gjennomsnittskraft.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Nettoarbeidet er ΔEₖ = 0 − ½ · 0,80 · 3,0² = −3,6 J. Langs den positive bevegelsesretningen blir bremsekraften −3,6 J / 1,5 m = −2,4 N. Da er a = −3,0 m/s², og bremsetiden er 1,0 s.

Praktisk oppsett

Film fra siden med kameraet omtrent vinkelrett på banen. Legg målestokken i vognas bevegelsesplan. Marker det samme punktet på vogna i hvert bilde, og finn hastigheten fra endring i posisjon delt på tidsintervallet. Gjenta med samme startfart. Målinger over et helt intervall gir middelhastighet, så velg korte nok intervaller nær starten og stoppen.

Analyse av målingene eller materialet

Fra første til siste punkt er stigningstallet −3,0 m/s². Over de fire kvartsekundene gir målingene −3,2, −2,8, −2,8 og −3,2 m/s². Ved konstant akselerasjon er modellverdiene ved 0,25 og 0,75 s henholdsvis 2,25 og 0,75 m/s. Avvikene er bare 0,05 m/s. Verdiene gir støtte til modellen dersom måleusikkerheten er av den størrelsesordenen. Bruk flere målinger og en lineær tilpasning for å se etter systematiske avvik.

Fagsamtalen

Bremselengden firedobles til 6,0 m i denne modellen, siden den kinetiske energien vokser med kvadratet av farten. Luftmotstand eller endret friksjon kan endre bremsekraften.

To måter å svare på

Kort svar
«Modellen passer fordi sluttfarten er null.»
Begrunnet svar
«Hastigheten går ned med omtrent 0,75 m/s for hvert kvart sekund. Det gir omtrent −3,0 m/s² i flere intervaller. Jeg ville vurdert om eventuelle avvik fra en rett linje er større enn usikkerheten i videoen.»

Vurder svaret ditt Brukte du utviklingen under hele bremsingen til å vurdere antakelsen om konstant kraft?

Tilleggsspørsmålet

Impulsen er 0,80 · (−0,10 − 0,50) = −0,48 N·s. Minustegnet viser at nettoimpulsen peker mot den valgte positive retningen. Samme impuls fordelt over dobbelt så lang tid gir halvparten så stor gjennomsnittlig resultant.

Prøv en ny situasjon

To vogner på hver sin bremsebane

To vogner på 1,0 kg kjører i positiv retning med samme startfart, 4,0 m/s. Vogn A stanser etter 2,0 m, og vogn B stanser etter 4,0 m. Banene er vannrette. Anta konstant netto bremsekraft på hver vogn.

Hvilken vogn har størst bremsekraft i størrelse? Beregn netto kraft og bremsetid for begge. Hvordan kan du sjekke antakelsen om konstant kraft med et videoopptak?

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

A stanser på halve strekningen, så den må bremse dobbelt så hardt.

Forholdet mellom kreftene stemmer. Svaret trenger en begrunnelse, et fortegn og en måte å teste antakelsen på.

Begrunnet elevsvar

Begge starter med ½ · 1,0 · 4,0² = 8,0 J og stanser helt. Nettoarbeidet er −8,0 J for begge. Når jeg deler arbeidet på strekningen, får jeg −4,0 N for A og −2,0 N for B. Minus betyr at kraften virker mot den valgte positive retningen.

Akselerasjonene er −4,0 og −2,0 m/s². Fra v = v₀ + at får jeg bremsetidene 1,0 og 2,0 s. Jeg ville målt posisjonen i videobildene og tegnet hastighet mot tid. En tilnærmet rett linje under bremsingen støtter modellen. En tydelig krumning som går igjen i flere opptak, tyder på at netto kraft varierer.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg knyttet samme energiendring til to ulike bremsestrekninger.
  • Jeg brukte fortegnet til å forklare retningen.
  • Jeg sa hva som skulle vises i hastighetsgrafen.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Velg kameravinkel og vurder avlesningsusikkerheten.
  • Mål 4 · Finn akselerasjonen fra flere deler av hastighetsgrafen.
  • Mål 5 · Sammenhold energi, resultant og bremsetid.
  • Mål 7 · Beregn sammenhengen mellom kraft, tid og bevegelsesmengde.

Elektrisitet og varme

En gruppe tester hvor mye av energien fra en lavspenningsvarmer som havner i vannet.

  1. Forbered hovedoppgaven

    En 12 V-varmer trekker 1,5 A i 5 minutter og varmer 200 g vann. Forutsi temperaturøkningen hvis all energien går til vannet. Bruk c = 4 180 J/(kg·K).

  2. Praktisk oppgave

    Bruk en skisse eller godkjent, strømbegrenset skoleutstyr. Sett fram kilde, varmer, amperemeter, voltmeter og temperaturføler. Vis målepunktene og forklar når du ville lest av hvert instrument. Avtal kontroll av koblingen før du setter på spenning.

    • Strømforsyning med spenningsdisplay, strømdisplay og tilkoblinger
      Strømforsyning
    • Håndholdt digitalt multimeter med dreiebryter og røde og svarte måleledninger
      Digitalt multimeter
    • To slanke temperatursonder i metall med ledninger og kontakter
      Temperatursonde
    • Gjennomsiktig laboratoriebeger med volumstreker og helletut
      Begerglass

    Bildekilder og lisenser

  3. Analyser det du får

    Vis på kretsen hvordan du vil måle effekten, og les av temperaturendringen fra måleserien. Beregn hvor stor andel av den elektriske energien vannet tok opp. Hva betyr det at temperaturøkningen per minutt endrer seg?

    UVarmer
    Krets før måleinstrumentene er koblet inn
    Eksempeldata fra oppvarmingen
    Tid (min)Vanntemperatur (°C)
    020,0
    121,0
    221,9
    322,7
    423,4
    524,0
  4. Fagsamtale

    Hvordan ville du brukt flere målinger til å undersøke varmetapet til rommet?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hvorfor smelter is uten å bli varmere?

    Etter oppvarmingen legger du 20 g smeltende is i begeret. Forklar hva energien brukes til mens temperaturen til isen holder seg omtrent på 0 °C. Hvor mye energi trengs for å smelte isen hvis L = 334 kJ/kg?

Egenvurdering

  • Jeg viste hvor hvert måleinstrument kobles inn.
  • Jeg forklarte hvor cirka 2,1 kJ kan ha blitt overført.
  • Jeg skilte mellom oppvarming og faseendring.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Effekten er UI = 18 W. På 300 s overføres 5 400 J. Den ideelle økningen er 5 400/(0,200 · 4 180) ≈ 6,5 K.

Praktisk oppsett

Bruk amperemeter i serie med varmeren og voltmeter parallelt over varmeren. Rør om før temperaturavlesning, og hold føleren unna varmeren og bunnen av begeret. Les av U og I flere ganger, og sjekk om de var konstante nok til å bruke UIΔt. Mål romtemperaturen og hold vannmasse, beger og starttemperatur like mellom runder.

Analyse av målingene eller materialet

Koble amperemeter i serie og voltmeter parallelt med varmeren. Ved 24,0 °C etter fem minutter har vannet tatt opp omtrent 3 340 J, rundt 62 % av tilført energi. Begeret og varmeren kan ha tatt opp energi, og varme kan ha blitt overført til rommet. Fra første til siste minutt synker temperaturøkningen fra 1,0 til 0,6 K. Større varmetap ved høyere temperatur er en mulig forklaring som bør testes.

Fagsamtalen

Registrer temperatur over tid og mål romtemperaturen. Gjenta under like forhold med og uten isolasjon. En avkjølingskurve etter at varmeren er slått av kan gi et ekstra anslag for varmetapet ved ulike temperaturer.

To måter å svare på

Kort svar
«Vannet fikk 62 prosent av energien. Resten forsvant.»
Begrunnet svar
«Av 5,40 kJ fra kretsen tok vannet opp omtrent 3,34 kJ. De resterende 2,06 kJ kan blant annet ha varmet opp varmeren og begeret eller blitt overført til lufta. Jeg ville målt om isolasjon endrer forskjellen.»

Vurder svaret ditt Pekte du på konkrete mottakere av energien og foreslo en måling som kan undersøke forklaringen?

Tilleggsspørsmålet

Energien øker den indre energien ved å endre fasen. Temperaturen kan holde seg ved smeltepunktet mens fast stoff og væske finnes sammen. Det kreves omtrent 0,020 kg · 334 kJ/kg = 6,7 kJ for selve smeltingen.

Prøv en ny situasjon

Samme effekt, ulik vannmasse

To like beger varmes i 180 s med to lavspenningsvarmere. Begge varmerne holder 12 W. Beger A inneholder 100 g vann, beger B 200 g. Starttemperaturen er lik. Målte temperaturøkninger i et øvingseksempel er 3,8 °C og 2,2 °C. Bruk c = 4 180 J/(kg·K).

Beregn temperaturøkningene hvis all energien går til vannet. Bruk målingene til å forklare hva en ny måleserie bør undersøke.

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Det lille begeret blir varmest fordi det er mindre vann. Tallene var litt lavere på grunn av varmetap.

Svaret har riktig retning. Et energiregnskap viser hva avvikene faktisk forteller, og gjør det enklere å velge en kontroll.

Begrunnet elevsvar

Hver varmer omsetter 12 · 180 = 2 160 J. I den ideelle modellen er ΔT = E/(mc). Det gir 5,2 K for 100 g og 2,6 K for 200 g. Målt temperaturøkning gir omtrent 1,59 kJ i vann A og 1,84 kJ i vann B. Noe av energien kan være tatt opp i utstyret eller overført til omgivelsene.

Jeg ville valgt én vannmasse og gjentatt forsøket med og uten isolasjon. Jeg ville holdt starttemperatur, omrøring, målepunkt og tid like, og målt spenningen over varmeren og strømmen gjennom den. Da kan jeg undersøke hvordan isolasjon endrer kurven, samtidig som jeg ser om elektrisk effekt faktisk er den samme.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg brukte vannmassen i kilogram og skilte mellom energi og effekt.
  • Jeg sammenlignet energien vannet tok opp med elektrisk energi.
  • Jeg foreslo én kontrollert endring og forklarte hva jeg ville målt.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Velg hvor og når strøm, spenning og temperatur måles.
  • Mål 8 · Gjør rede for energien i vann, beholder og omgivelser.
  • Mål 9 · Vis måling av elektrisk effekt og regn ut tilført energi.
  • Mål 10 · Bruk temperaturøkningen til å finne energien som vannet mottok.

Stråling, klima og modeller

Du skal forklare hvordan målinger på to overflater kan belyse én del av en planetmodell.

  1. Forbered hovedoppgaven

    En planet har solinnstråling på 1 360 W/m² og albedo 0,30. Beregn gjennomsnittlig absorbert effekt per kvadratmeter over hele kloden. Forklar hva en lavere albedo gjør ved uendret solinnstråling.

  2. Praktisk oppgave

    Du har to like beholdere med blank og matt ytre flate, like lokk, kontakttermometre og lunkent vann. Vis hvordan du setter dem opp, og si hva du vil randomisere eller bytte mellom to runder. Øver du uten utstyr, tegn oppsettet og bruk måleserien i neste del.

    • Rull med blank aluminiumsfolie trukket ut av esken
      Aluminiumsfolie
    • To slanke temperatursonder i metall med ledninger og kontakter
      Temperatursonde

    Bildekilder og lisenser

  3. Analyser det du får

    Bruk temperaturseriene til å finne gjennomsnittlig avkjøling per minutt for begge beholdere. Hver sluttavlesning har usikkerhet på ±0,2 °C. Sammenlign sluttverdiene, og foreslå en kontroll av om forskjellig avkjøling kan skyldes andre forhold enn overflatene.

    TTBlank beholderMatt beholder
    Forsøksoppsett · skisse
    39414345 04812 Temperatur (°C)Tid (min)
    Sirkler viser blank beholder. Firkanter viser matt beholder.
    Eksempeldata fra avkjølingen
    Tid (min)Blank (°C)Matt (°C)
    045,045,0
    443,643,2
    842,441,7
    1241,340,3
  4. Fagsamtale

    Hvilken temperatur gir en enkel planetmodell uten atmosfærisk påvirkning? Bruk σ = 5,67 · 10⁻⁸ W/(m²·K⁴). Hvorfor kan du ikke bruke den direkte som målt overflatetemperatur på jorda?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hva kan et IR-termometer fortelle?

    To metallflater har samme temperatur målt med kontaktføler. Et IR-termometer viser likevel lavere temperatur på den blanke flata. Gi to grunner til at instrumentet kan registrere forskjellig stråling. Hvordan ville du skilt effekten av bakgrunnen fra effekten av selve overflata?

Egenvurdering

  • Jeg forklarte hvorfor tverrsnitt og overflate gir ulike arealer.
  • Jeg brukte forskjellen 1,0 °C og avlesningsgrensene i vurderingen.
  • Jeg skilte mellom temperatur og strålingen instrumentet mottar.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Gjennomsnittlig absorbert effekt per areal er (1 − 0,30) · 1 360/4 = 238 W/m². Lavere albedo gjør at en mindre andel reflekteres.

Praktisk oppsett

Hold vannmasse, starttemperatur, beholderens geometri, lokk og luftstrøm så like som mulig. Bytt plass på beholderne og bytt sensorer i separate runder. Da kan du undersøke om forskjellen følger overflata, plasseringen eller måleren. Sammenlign sluttmålingene først hvis startverdiene er sammenlignbare.

Analyse av målingene eller materialet

Den blanke beholderen kjøles i snitt 3,7/12 ≈ 0,31 °C/min og den matte 4,7/12 ≈ 0,39 °C/min. Sluttverdiene skiller 1,0 °C, mer enn summen 0,4 °C av de to oppgitte leseusikkerhetene. Det sier noe om avlesningene i denne serien. Bytt plass og sensorer og gjenta for å undersøke om forskjellen følger overflata. Både stråling, ledning og konveksjon kan påvirke avkjølingen.

Fagsamtalen

Med σT⁴ = 238 W/m² gir modellen omtrent 255 K. Dette er en effektiv temperatur for utstrålingen til verdensrommet. Jordas atmosfære påvirker hvor og ved hvilken temperatur strålingen slipper ut.

To måter å svare på

Kort svar
«Vi deler på fire og får 238 W/m².»
Begrunnet svar
«Planeten fanger solstråling over et tverrsnitt på πr². Gjennomsnittet skal fordeles over hele overflata, 4πr². Etter at 30 prosent reflekteres, blir det (1 − 0,30) · 1 360/4 = 238 W/m².»

Vurder svaret ditt Begrunnet du faktoren fire med de to arealene og forklarte hva modellen beskriver?

Tilleggsspørsmålet

Blankt metall kan ha lav emissivitet i instrumentets bølgelengdeområde og reflektere mer omgivelsesstråling. Hold kontaktmålt temperatur, avstand og vinkel like. Endre temperaturen på en bakgrunn som kan speiles i flata, og se om effekten er størst for den blanke flata.

Prøv en ny situasjon

En lysere planet

En enkel planetmodell er først i strålingsbalanse. Solinnstrålingen på en flate vinkelrett på strålene er 1 360 W/m². Planetens albedo øker brått fra 0,25 til 0,35. Tenk deg at den utgående strålingen er uendret i det første øyeblikket.

Bestem netto strålingsbalanse rett etter endringen. Forklar hva som må skje med utstrålingen etter hvert hvis planeten kommer i en ny likevekt.

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Planeten reflekterer mer lys og vil kjøles ned.

Retningen stemmer. Regn ut ubalansen og skill mellom tilstanden rett etter endringen og den nye likevekten.

Begrunnet elevsvar

Jeg regner effekt per kvadratmeter over hele kloden. Planeten fanger sollys i et tverrsnitt med areal πR² og fordeler den absorberte energien over 4πR². Derfor blir absorbert effekt først 0,75 · 1 360 / 4 = 255 W/m² og så 0,65 · 1 360 / 4 = 221 W/m².

Rett etter endringen er utstrålingen fremdeles 255 W/m². Netto inn blir 221 − 255 = −34 W/m², så planeten mister energi. I en ny likevekt må utstrålingen ha falt til 221 W/m². Med uendret sammenheng mellom effektiv temperatur og utstråling betyr det en lavere temperatur i modellen.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg forklarte hvorfor innstrålingen deles på fire.
  • Jeg tolket −34 W/m² med en tydelig fortegnskonvensjon.
  • Jeg skilte den første ubalansen fra den nye likevekten.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Kontroller forhold som påvirker avkjølingen, og vurder målevariasjon.
  • Mål 2 · Begrunn modellens faktor ¼ og vurder hva modellen beskriver.
  • Mål 11 · Sammenlign avkjøling og forklar hvordan overflate og temperatur påvirker stråling.
  • Mål 12 · Beregn absorbert solinnstråling og effektiv utstrålingstemperatur.

Spektre og stjerner

Du får et synlig linjespekter fra en ukjent lyskilde og skal vurdere hvilke observasjoner som trengs for å identifisere den.

  1. Forbered hovedoppgaven

    En spektrallinje ligger ved 500 nm. Finn fotonenergien og forklar hvordan en spektrallinje kan knyttes til atomets energinivåer.

  2. Praktisk oppgave

    Pek ut spalte, retning mot lyskilden og skala på et skolespektroskop, eller tegn lysveien. Beskriv hvordan du bruker en kjent linje til å sjekke skalaen. Bruk skolens ferdig oppsatte lamper ved praktisk øving.

    • Eldre optisk spektroskop med rør og stativ
      Spektroskop

    Bildekilder og lisenser

  3. Analyser det du får

    Et spekter har linjer ved 500 og 656 nm. Referanse A har linjer ved 486 og 656 nm. Referanse B har linjer ved 500 og 589 nm. Anta måleusikkerhet på ±2 nm. Hva kan du slutte fra disse opplysningene?

    MålingReferanse AReferanse B 400460520580640680Bølgelengde (nm)
    Strekene markerer bølgelengdene i tabellen.
    Linjer i spekteret
    SpekterBølgelengder (nm)
    Måling500 og 656
    Referanse A486 og 656
    Referanse B500 og 589
  4. Fagsamtale

    Hvordan skiller du fusjon som danner helium i en stjerne fra en elektronovergang som gir en linje i stjernens spekter?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hva skjer med fargen når en overflate blir varmere?

    Maksimum i strålingsspekteret til et tilnærmet svart legeme flyttes fra 1 000 til 800 nm. Hvor mye har temperaturen økt relativt? Pek på én forskjell mellom et slikt maksimum og en smal spektrallinje.

Egenvurdering

  • Jeg gjorde om nm til m før jeg regnet fotonenergi.
  • Jeg brukte måleusikkerhet og flere observasjoner i identifikasjonen.
  • Jeg skilte mellom kontinuerlig stråling, elektronovergang og fusjon.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

E = hc/λ. Med h ≈ 6,63 · 10⁻³⁴ J·s, c ≈ 3,00 · 10⁸ m/s og λ = 5,00 · 10⁻⁷ m er E ≈ 3,98 · 10⁻¹⁹ J. Energien svarer til forskjellen mellom to energinivåer i en overgang.

Praktisk oppsett

Spalta lager et smalt bilde av lyskilden, og gitteret skiller lyset etter bølgelengde. Bruk en lampe med en kjent linje til å kontrollere bølgelengdeskalaen før du måler den ukjente kilden. Noter bredden på linjene og gjenta avlesningene. Se etter flere linjer fra hver mulig kilde.

Analyse av målingene eller materialet

Hver referanse stemmer med én linje. Dette kan gi spor om sammensetningen, men identifikasjonen trenger flere linjer og vurdering av temperatur, spektral oppløsning og om en linje kan ligge under instrumentets deteksjonsgrense.

Fagsamtalen

Fusjon endrer atomkjernene. En elektronovergang endrer energitilstanden til et atom eller ion og kan gi et foton uten at kjernen endres.

To måter å svare på

Kort svar
«Begge referansene finnes i gassen fordi hver har en linje som passer.»
Begrunnet svar
«500 nm passer med B og 656 nm med A. Hver match er foreløpig. Jeg ville sjekket om 486 eller 589 nm finnes med høyere følsomhet, og om andre stoffer kan forklare de samme linjene.»

Vurder svaret ditt Gjorde du rede for både treff, manglende linjer og hva som ville styrket konklusjonen?

Tilleggsspørsmålet

Wiens lov gir T₂/T₁ = 1 000/800 = 1,25, altså omtrent 25 % høyere temperatur i kelvin. Maksimum beskriver fordelingen i et bredt, tilnærmet kontinuerlig spekter. En smal linje kan skyldes en overgang med bestemt energiforskjell.

Prøv en ny situasjon

Linjen som instrumentet skjuler

Du sammenligner illustrerende linjespektre fra gassprøver med et ukjent spekter. Instrumentet registrerer bølgelengder fra 450 til 620 nm, med usikkerhet på ±1 nm.

Referanselinjer og observerte linjer
SpekterLinjer (nm)
Gass A500 og 590
Gass B500 og 656
Ukjent prøve501 og 590

Hva støtter at A er til stede? Hva kan du si om B? Foreslå én ny måling.

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Prøven er A fordi vi ser 590 nm, og den kan ikke være B fordi vi ikke ser 656 nm.

Linjen ved 590 nm er relevant. For å bruke fraværet av en linje må instrumentet kunne registrere den.

Begrunnet elevsvar

501 nm stemmer innenfor usikkerheten med linjen ved 500 nm, som begge gassene har. 590 nm stemmer med en linje som bare A har blant disse to referansene. Begge observasjonene støtter derfor at A kan være til stede.

B-linjen ved 656 nm ligger utenfor måleområdet. B kan fortsatt finnes i en blanding. Jeg ville brukt et bølgelengdekalibrert instrument som dekker 656 nm og sammenlignet med flere referanselinjer under like lysforhold.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg brukte måleusikkerheten ved sammenligning av linjene.
  • Jeg skilte delt treff fra treff som bare støtter én referanse.
  • Jeg knyttet den nye målingen til instrumentets bølgelengdeområde.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Sjekk bølgelengdeskalaen og bruk flere linjer for å vurdere kilden.
  • Mål 11 · Sammenlign linjespekter og termisk spekter.
  • Mål 13 · Knytt observerte linjer til forskjeller i elektronenergi.
  • Mål 14 · Forklar hvordan fusjon endrer atomkjerner.

Støt, impuls og måleusikkerhet

En medelev sier at når to vogner hekter seg sammen, må både bevegelsesmengden og den kinetiske energien være bevart.

  1. Forbered hovedoppgaven

    En vogn på 0,40 kg kjører med +2,0 m/s mot en vogn på 0,60 kg i ro. Vognene hekter seg sammen. Forutsi felles hastighet og endringen i samlet kinetisk energi.

  2. Praktisk oppgave

    Du har to vogner, en målestokk og et kamera. Vis hvordan du vil plassere dem. Forklar hvilke bilder du trenger for å finne hastigheten rett før og rett etter støtet. Hvordan kan du sjekke at banen er vannrett?

    • Liten modellbil med fire hjul
      Liten vogn eller lekebil
    • Kjøkkenvekt med rund skål og analog viserskala
      Vekt

    Bildekilder og lisenser

  3. Analyser det du får

    Bruk videomålingene til å finne samlet bevegelsesmengde og kinetisk energi før og etter støtet. Regn med en leseusikkerhet på ±0,02 m/s for hver hastighet og se bort fra masseusikkerheten. Hvilken endring kan du skille fra usikkerheten? Foreslå en måling som kan avsløre om banen heller.

    FørEtter
    Forsøksoppsett · skisse
    Eksempeldata fra vognstøtet
    VognMasse (kg)Hastighet før (m/s)Hastighet etter (m/s)
    A0,40+2,00+0,79
    B0,600,00+0,79
  4. Fagsamtale

    I et nytt forsøk spretter vognene fra hverandre. Hvordan kan du avgjøre om støtet var tilnærmet elastisk?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hva kan kraftsensoren vise?

    To kraftsensorer på vognene viser hver sin kraft under støtet. Hva skal gjelde for de to kraftkurvene når begge bruker samme positive retning? Hvorfor kan kurvene ha like stort areal med motsatt fortegn, selv om vognene får ulik hastighetsendring?

Egenvurdering

  • Jeg regnet med fortegn og sa hvilken vei jeg valgte som positiv.
  • Jeg sammenlignet endringen i bevegelsesmengde med avlesningsusikkerheten.
  • Jeg brukte kraft og motkraft på forskjellige vogner.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Total bevegelsesmengde er 0,80 kg·m/s. Med neglisjerbar ytre impuls blir felles hastighet +0,80 m/s. Kinetisk energi går fra 0,80 J til 0,32 J. Endringen er −0,48 J.

Praktisk oppsett

Vei vognene hver for seg og legg målestokken i samme plan som banen. Film fra siden. Bruk korte serier av bilder på hver side av støtet, og beregn hastighetene separat for hver vogn. La en vogn trille alene og se om den får en merkbar fartsendring. Det gir en kontroll av hvor mye ytre krefter kan påvirke støtet.

Analyse av målingene eller materialet

Målt total bevegelsesmengde går fra 0,80 til 0,79 kg·m/s. Differansen er −0,01 kg·m/s. Et konservativt anslag for usikkerheten i differansen er 2 · (0,40 + 0,60) · 0,02 = 0,04 kg·m/s. Bevaring er forenlig med målingene. Den kinetiske energien går fra 0,80 til 0,31 J. Selv om alle hastighetene velges i den retningen som minimerer energitapet, blir tapet over 0,45 J. Kontroller banen ved å måle om en vogn får en systematisk hastighetsendring uten støt.

Fagsamtalen

Mål begge masser og begge hastigheter rett før og etter. Sammenlign total bevegelsesmengde og kinetisk energi innenfor måleusikkerheten.

To måter å svare på

Kort svar
«Bevegelsesmengden gikk ned, så banen må ha vært skrå.»
Begrunnet svar
«Differansen på 0,01 kg·m/s er mindre enn usikkerhetsanslaget på 0,04 kg·m/s. Energien har likevel falt betydelig. Jeg ville målt hvordan en vogn endrer hastighet på banen uten et støt før jeg konkluderte om helningen.»

Vurder svaret ditt Sammenlignet du avviket med måleusikkerheten og foreslo en egen kontroll av banen?

Tilleggsspørsmålet

Etter Newtons tredje lov er kreftene på hver sin vogn like store og motsatt rettet ved hvert tidspunkt. Arealene gir impulsene og dermed motsatte endringer i bevegelsesmengde for kontaktkreftene. Δv = J/m, så større masse får mindre hastighetsendring for samme impulsstørrelse.

Prøv en ny situasjon

Samme bevegelsesmengde etter støtet

Vogn A har masse 0,40 kg og hastighet +1,50 m/s før den treffer vogn B på 0,60 kg i ro. Etter støtet måler du −0,15 m/s for A og +1,10 m/s for B. Regn med at ytre impuls langs banen er liten.

Bruk tallene til å vurdere om bevegelsesmengden er bevart, og om støtet er elastisk. Hva ville du målt før du ga en sikker konklusjon?

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Når bevegelsesmengden er bevart, er støtet elastisk.

Bevaring av bevegelsesmengde er én test. Graden av elastisitet vurderes med endringen i kinetisk energi.

Begrunnet elevsvar

Total bevegelsesmengde er 0,40 · 1,50 = 0,60 kg·m/s før støtet. Etterpå er den 0,40 · (−0,15) + 0,60 · 1,10 = 0,60 kg·m/s. A sitt bidrag er negativt fordi den spretter tilbake.

Kinetisk energi går fra 0,45 J til omtrent 0,37 J. Tallene tyder på et uelastisk støt. Kinetisk energi kan blant annet gå over til indre energi i vognene. Jeg ville gjentatt målingene, anslått usikkerheten og sjekket om energiforskjellen er større enn den variasjonen målemetoden gir.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg tok med retningen til vogn A i bevegelsesmengden.
  • Jeg brukte begge vognene i regnskapet for kinetisk energi.
  • Jeg sa hvordan jeg kunne vurdere om energiforskjellen er målbar.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Vis hvordan video gir hastighet før og etter kontakt.
  • Mål 2 · Undersøk om måleserien støtter antakelsen om liten ytre impuls.
  • Mål 5 · Bruk impuls og kraft på riktig system.
  • Mål 7 · Regn ut hva som bevares og forklar energiovergangen.

Vurder en klimapåstand

Du skal kvalitetssikre en påstand om hva som kan føre til at jorda lagrer mer energi.

  1. Forbered hovedoppgaven

    En overskrift sier «Solinnstrålingen har vært uendret, så jorda kan ikke ha tatt opp mer energi». Forklar med et energiregnskap hvordan en ubalanse kan oppstå selv om solinnstrålingen er stabil.

  2. Praktisk oppgave

    Skisser et energiregnskap med jordas overflate og atmosfære innenfor systemgrensa. Bruk pilene til å skille mellom innkommende, reflektert og utgående stråling. Pek ut hva satellitten og havmålingene sier om regnskapet.

  3. Analyser det du får

    I en forenklet modell absorberer jorda 240 W/m² og sender ut 239,2 W/m² i gjennomsnitt. Finn ubalansen og energien per kvadratmeter etter ett døgn hvis verdiene holder seg konstante. Hvilke målinger ville du brukt for å undersøke om jorda faktisk har akkumulert energi?

    JordaAbsorbert solstrålingUtgående varmestråling
    Energistrømmer i modellen
    Globalt gjennomsnitt i modellen
    EnergistrømEffekt per areal
    Absorbert solstråling240 W/m²
    Utgående varmestråling239,2 W/m²
  4. Fagsamtale

    En overskrift hevder at én kald vinter avkrefter at jordas energiopptak økte. Bruk tallene fra en forskningsstudie til å svare. Hvilken størrelse måler satellittene, og hvilken beregnes fra havet? Regn ut forskjellen mellom trendanslagene og vurder intervallene.

    Beregnede trender fra midten av 2005 til midten av 2019
    MålesystemEndring per tiår (W/m²)Intervall (W/m² per tiår)
    Satellitter · netto strålingsfluks+0,50+0,03 til +0,97
    Havmålinger · varmeopptak i øvre 2 000 m+0,43+0,03 til +0,83

    Intervallene er beregnet med metoden i Loeb mfl. (2021). Tallene gjelder endringen i energiopptak per areal og tid, oppgitt per tiår.

  5. Tilleggsspørsmål

    Hvorfor endres temperaturen langsomt i vann?

    En godt blandet vannmengde på 0,50 kg tar opp 2,1 kJ som varme. Bruk c = 4 180 J/(kg·K), og anslå temperaturendringen. Forklar hvorfor havets varmeinnhold er nyttig når du skal undersøke jordas energiopptak.

Egenvurdering

  • Jeg sammenlignet global, flerårig energi med det påstanden faktisk handler om.
  • Jeg regnet om W til J ved å bruke tid i sekunder.
  • Jeg drøftet hvor langt måledataene støtter konklusjonen.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Jorda tar opp energi når absorbert solstråling er større enn utgående varmestråling. Endret albedo kan endre hvor mye solenergi som tas opp. Økte konsentrasjoner av drivhusgasser kan redusere utgående stråling ved gitt temperatur. Stabil solinnstråling fastsetter derfor bare én del av regnskapet.

Praktisk oppsett

Tegn en grense rundt jord og atmosfære. Pilene inn og ut viser innkommende solstråling, reflektert solstråling og utgående varmestråling. Med absorbert solstråling i regnskapet er refleksjonen allerede trukket fra. Satellittmålinger sier noe om netto stråling over grensa, mens havmålinger kan si hvor mye av energien som lagres i havet.

Analyse av målingene eller materialet

Ubalansen er +0,8 W/m². På ett døgn gir det 0,8 J/(s·m²) · 86 400 s ≈ 69 kJ/m². Sammenlign flerårige satellittobservasjoner av stråling med målinger av varmeinnhold i havet og, der det er relevant, energiopptak i land, is og atmosfære.

Fagsamtalen

En lokal vinter beskrives ofte med lufttemperatur. De to anslagene gjelder derimot energiopptak på global skala over omtrent 14 år. Satellittene måler stråling ved toppen av atmosfæren. Havanslaget bygger på endringen i varmeinnholdet i de øverste 2 000 meterne. Trendanslagene skiller seg med 0,07 W/m² per tiår, og intervallene overlapper. Begge gir støtte til økende energiopptak i perioden. Resultatet alene sier lite om hvor stor del av økningen som skyldes hver enkelt årsak.

To måter å svare på

Kort svar
«Jorda tar opp varme fordi den får mer energi fra sola.»
Begrunnet svar
«Solinnstrålingen kan holde seg stabil mens jorda reflekterer mindre eller sender ut mindre varmestråling. I den idealiserte modellen er ubalansen +0,8 W/m². I forskningsstudien fant både satellitt- og havmålinger en positiv trend over tid. En kald vinter på ett sted har en annen målestokk.»

Vurder svaret ditt Knyttet du påstanden til både inn- og utgående energi og valgte målinger som dekker relevant tid og område?

Tilleggsspørsmålet

Temperaturen øker omtrent 1,0 K, hvis vi ser bort fra arbeid og faseendring. Vann har høy spesifikk varmekapasitet og havet har stor masse. En beskjeden temperaturøkning over et stort vannvolum kan derfor bety at mye energi er lagret.

Prøv en ny situasjon

Gjør lyse tak hele byen kjøligere?

En kommune vurderer å gjøre 1,0 km² med tak lysere. I et forenklet øvingseksempel er solinnstrålingen på takene 800 W/m² midt på dagen, og andelen som reflekteres øker fra 0,20 til 0,40. En avis bruker regnestykket til å hevde at flere lyse tak garanterer lavere lufttemperatur i hele byen.

Hvor stor blir endringen i absorbert solstråling per kvadratmeter og for alle takene samlet? Hva må undersøkes før du kan støtte påstanden om lufttemperaturen?

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Takene reflekterer dobbelt så stor andel. Da må hele byen bli betydelig kjøligere.

Svaret fanger opp refleksjonen. Påstanden gjelder lufttemperatur, som krever en egen måling eller modell.

Begrunnet elevsvar

Absorbert solstråling går fra 0,80 · 800 = 640 W/m² til 0,60 · 800 = 480 W/m². Forskjellen er 160 W/m² mindre absorbert effekt. For 1,0 km², som er én million kvadratmeter, blir det 160 MW mindre absorbert solstråling i dette øyeblikket.

Jeg ville undersøkt lufttemperatur, skjermet mot direkte sol, i områder med ulike andeler lyse tak under sammenlignbare værforhold. Vind, skyer, grøntområder og hvor stor del av byen takene dekker, kan endre resultatet. Hvis et oppslag bare viser temperatur på takflata, ville jeg sjekket om studien også målte temperaturen i lufta.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg skilte mellom andelen som reflekteres og effekten som absorberes.
  • Jeg ga enheten for både effekt per areal og effekt over alle takene.
  • Jeg valgte data som faktisk kan belyse påstanden om lufttemperatur.
Se hva settet øver på
  • Mål 2 · Definer systemgrensa og velg målbare størrelser i modellen.
  • Mål 3 · Undersøk hva de uavhengige målesystemene kan si om påstanden.
  • Mål 10 · Forklar energiopptak og temperaturendring i havet.
  • Mål 12 · Regn på en ubalanse mellom absorbert og utgående stråling.

Fusjon og grunnstoffer

Du får et utdrag av et målt røntgenspekter. Bruk det til å forklare hva en astronom kan si om materialet i en supernovarest.

  1. Forbered hovedoppgaven

    Forklar hvordan fusjon kan frigjøre energi i en stjerne. En reaksjon gir en reduksjon i samlet hvilemasse på 4,5 · 10⁻²⁹ kg. Finn frigjort energi med c = 3,0 · 10⁸ m/s.

  2. Praktisk oppgave

    Du skal undersøke lys fra varm, ionisert gass i en supernovarest. Forklar hvorfor grunnstoffene kan gi topper ved ulike energier. Beskriv hva du ville sjekket i et referansespekter før du identifiserte et grunnstoff.

  3. Analyser det du får

    XRISM-satellitten observerte røntgenstråling fra supernovaresten Cassiopeia A. Bruk de fire toppene og tabellen til å foreslå hvilke grunnstoffer som kan ha gitt dem. Bruk høyst 0,10 keV avvik som kriterium her. Hvordan ville du styrket identifikasjonen?

    1 2 3 4 5 1,9 2,4 3,1 3,9 Fotonenergi (keV)
    Utvalgte topper fra røntgenspekteret til supernovaresten Cassiopeia A, målt med XRISM (JAXA og NASA). Vi har avrundet avlesningene til én desimal. Strekene viser plassering.
    Noen referanselinjer
    GrunnstoffEnergi (keV)
    Magnesium1,33 og 1,45
    Silisium1,87 og 1,98
    Svovel2,42 og 2,44
    Argon3,10 og 3,32
    Kalsium3,86 og 3,89
  4. Fagsamtale

    Et annet teleskop fant spor av strontium i materialet fra en nøytronstjernekollisjon. Forklar hvordan rask nøytroninnfangning og henfall kan øke atomnummeret. Hvilke opplysninger trenger vi for å anslå hvor mye slike kollisjoner bidrar med i universet?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hva sier stjernelyset om temperatur?

    To stjerner kan i en enkel modell behandles som svarte legemer med samme radius. Den ene har 6 000 K og den andre 3 000 K. Finn forholdet mellom de utstrålte effektene og forholdet mellom toppbølgelengdene.

Egenvurdering

  • Jeg skilte mellom frigjort energi fra kjernereaksjoner og registrerte fotoner.
  • Jeg brukte et tallfestet kriterium for spektraltreff.
  • Jeg forklarte hva som trengs for å anslå hvor mye av et stoff som dannes.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

E = Δmc² = 4,5 · 10⁻²⁹ kg · (3,0 · 10⁸ m/s)² ≈ 4,1 · 10⁻¹² J. Ved reaksjoner som frigjør energi, har produktene lavere samlet hvilemasse.

Praktisk oppsett

Sammenlign topper fra varm, ionisert gass med referanser for aktuelle ioner, for bølgelengder og energier kan avhenge av ioniseringstilstanden. Kontroller energiskala og oppløsning. Samme grunnstoff kan gi flere linjer. Et sammenfall i energi er sterkere når de forventede ekstra linjene også finnes.

Analyse av målingene eller materialet

Toppen ved 1,9 keV passer med silisium, 2,4 med svovel, 3,1 med argon og 3,9 med kalsium. For eksempel er |3,90 − 3,86| = 0,04 keV. Magnesiums linjer i tabellen ligger for langt unna. En enkelt bred topp kan dekke flere linjer. Se etter flere separate topper fra samme grunnstoff, vurder oppløsningen og sjekk om flere linjer er systematisk forskjøvet, for eksempel på grunn av bevegelse.

Referanselinjene er hentet fra Chandra-observatoriets undervisningsmateriale. Watson mfl. (2019) identifiserte strontium i data fra ESOs Very Large Telescope.

Fagsamtalen

Nøytroninnfangning øker massetallet og lar atomnummeret stå uendret. Ved beta-minus-henfall omdannes et nøytron til et proton, slik at atomnummeret øker. Strontiumsignaturen i GW170817 gir støtte til at nøytronstjernekollisjoner kan danne slike grunnstoffer. Et samlet anslag krever blant annet hvor ofte kollisjoner skjer og hvor mye av hvert stoff som blir dannet og spredt ut.

To måter å svare på

Kort svar
«Toppen ved 3,9 keV er kalsium, så vi vet at alt kalsiumet ble dannet i eksplosjonen.»
Begrunnet svar
«3,9 keV ligger nær referanselinjene 3,86 og 3,89 keV. Det støtter at kalsiumioner finnes i gassen. Jeg ville sett etter en ny kalsiumlinje og brukt andre observasjoner og stjernemodeller til å undersøke hvor og når stoffet ble dannet.»

Vurder svaret ditt Brukte du en tallfestet match og forklarte hvor langt observasjonen rekker?

Tilleggsspørsmålet

Med likt areal gir Stefan–Boltzmann (6 000/3 000)⁴ = 16 ganger større effekt for den varme stjerna. Wiens lov gir halvparten så lang toppbølgelengde. Begge sammenligningene gjelder idealmodellen for kontinuerlig termisk stråling.

Prøv en ny situasjon

Fra karbon til nitrogen

I en modell for kjernereaksjoner fanger karbon-13 inn ett nøytron og blir til karbon-14. Senere skjer det et beta-minus-henfall. Karbon har 6 protoner, nitrogen har 7.

Hvilken kjerne blir dannet i henfallet? Bruk både protontall og nukleontall. Hvordan skiller reaksjonene seg fra prosessen som gir en spektrallinje?

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Karbon tar opp et nøytron og blir til nitrogen. Spektrallinjen kan røpe at nitrogenet finnes.

Det ender med nitrogen, men to ulike prosesser skjer på veien. Regnskapet må forklare hvilket trinn som faktisk endrer grunnstoffet.

Begrunnet elevsvar

Ved nøytroninnfangingen går nukleontallet fra 13 til 14, mens antallet protoner er 6. Det er fortsatt karbon. Ved beta-minus-henfallet går ett nøytron over til et proton, og det sendes ut et elektron og et elektronantinøytrino. Kjernen har da 7 protoner og 7 nøytroner. Det er nitrogen-14.

I et atoms linjespekter kan et foton sendes ut når et elektron går til et lavere energinivå. Da er protontallet i kjernen uendret. En spektrallinje kan gi informasjon om hvilke atomer eller ioner som finnes i prøven. Hvilken kjernereaksjon som dannet dem krever mer informasjon.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg oppga både protontall og nukleontall etter begge trinn.
  • Jeg brukte protontallet til å bestemme grunnstoffet.
  • Jeg skilte det som skjer i kjernen fra en overgang mellom elektronets energinivåer.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Bruk et avvikskriterium og vurder oppløsning og kalibrering.
  • Mål 2 · Skill mellom hva spekteranalysen viser og hva en stjernemodell forklarer.
  • Mål 13 · Forklar energi fra elektronoverganger i ionisert gass.
  • Mål 14 · Drøft dannelse av grunnstoffer i stjerner og ved kollisjoner.

Fall med luftmotstand

Du får en kort kode som skal beskrive fall med luftmotstand. Undersøk både programmet og den fysiske modellen med målinger.

  1. Forbered hovedoppgaven

    Velg nedover som positiv retning og bruk a = g − kv|v|/m. Forklar fortegnet til luftmotstanden, og beregn terminalfarten for m = 0,10 kg og k = 0,040 kg/m.

    Bruk g = 10 m/s² i hele settet.

  2. Praktisk oppgave

    Gjenstanden slippes fra ro. Bruk g = 10 m/s². Forklar hvordan du vil oppdatere akselerasjon, hastighet og posisjon i hvert Euler–Cromer-steg. Hvordan skal middelhastigheten fra et halvt sekund i modellen beregnes?

    • Målebånd med centimetermarkeringer trukket ut av huset
      Målebånd
    • Tom mobilklemme på et lite trebensstativ
      Mobilholder med stativ

    Bildekilder og lisenser

  3. Analyser det du får

    Reparer de to feilene i Python-koden. Vis med de to første stegene ved Δt = 0,10 s hvordan du vet at oppdateringen er riktig. Sammenlign med de simulerte målingene ved tidssteg 0,10, 0,05 og 0,01 s. Velg også et tidssteg for modellen uten luftmotstand og vurder hvilken modell dataene støtter.

    0246 00,511,5 Middelhastighet (m/s)Tid midt i intervallet (s)
    Hvert punkt viser middelhastigheten i et intervall på 0,50 s.
    Middelhastigheter fra simulert video
    Tidsintervall (s)Middelhastighet (m/s)
    0,00–0,502,2 ± 0,1
    0,50–1,004,5 ± 0,1
    1,00–1,504,9 ± 0,1

    Startkode i Python

    Kjør koden med egne rettelser. Har du ikke Python tilgjengelig, kan du skrive de tre rettede linjene og regne de to første stegene for hånd. Bruk så løsningsforslagets modellresultater til å øve på sammenligningen.

    def fall(dt, k):
        g = 10.0
        m = 0.10
        x = v = 0.0
        steps = round(0.50 / dt)
        positions = [x]
    
        for i in range(1, 3 * steps + 1):
            a = g - k * v * abs(v)
            x = x + v * dt
            v = v + a * dt
            if i % steps == 0:
                positions.append(x)
    
        return positions
    
    
    for dt in (0.10, 0.05, 0.01):
        positions = fall(dt, 0.040)
        means = [(b - a) / 0.50 for a, b in zip(positions, positions[1:])]
        print(dt, [round(v, 2) for v in means])

    Last ned startkoden (.py)

  4. Fagsamtale

    Ved samme k, hvor stor blir terminalfarten hvis massen dobles? Hvordan kan du teste om k faktisk er den samme?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hvor blir det av den potensielle energien?

    Gjenstanden har nådd terminalfart. Hva skjer med dens kinetiske energi og gravitasjonelle potensielle energi over de neste 0,50 m? Anslå endringen i potensiell energi for 0,10 kg med g = 10 m/s².

Egenvurdering

  • Jeg sjekket de to første stegene for hånd.
  • Jeg sammenlignet de samme tidsintervallene i kode og video.
  • Jeg forklarte hvordan farten kan være konstant selv om energi overføres.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Når v er positiv peker motstanden oppover. Når v er negativ, peker den nedover. Ved terminalfart er a = 0 og v = √(mg/k) ≈ 5,0 m/s.

Praktisk oppsett

Bruk positiv retning ned, og start ved x = v = 0. For hvert tidssteg finner du a fra den gjeldende v, oppdaterer v og bruker den nye v i neste x. Lagre x ved 0,00, 0,50, 1,00 og 1,50 s. Sammenlign (x₂ − x₁)/0,50 s med videomålingen for samme intervall.

Analyse av målingene eller materialet

Del motstandskraften på massen for å få akselerasjonen. Oppdater hastigheten før du bruker den nye hastigheten til å oppdatere posisjonen. Første steg gir a = 10 m/s², v = 1,00 m/s og x = 0,100 m. Neste steg gir a = 9,60 m/s², v = 1,96 m/s og x = 0,296 m. Bruk (x ved slutten − x ved starten) / 0,50 s for å sammenligne. Ved tidssteg 0,01 s ligger alle tre beregnede middelhastigheter innenfor de oppgitte intervallene. Sjekk gjerne med enda mindre steg før du tolker restavviket fysisk.

Se rettet kode og modellresultater
a = g - k * v * abs(v) / m
v = v + a * dt
x = x + v * dt
Modellens middelhastigheter med luftmotstand (m/s)
Tidssteg (s)0,00–0,50 s0,50–1,00 s1,00–1,50 s
0,102,654,704,97
0,052,414,584,95
0,012,224,484,93

Bytt ut 0,040 med 0,0 for sammenligningen uten luftmotstand. Med tidssteget 0,01 s blir middelhastighetene 2,55, 7,55 og 12,55 m/s. De to siste intervallene skiller modellene tydelig.

Fagsamtalen

Terminalfarten øker med en faktor √2 til omtrent 7,0 m/s ved uendret k. Du kan bruke former med samme ytre geometri, måle hvor farten flater ut og sammenligne estimatene k = mg/v² med usikkerheten.

To måter å svare på

Kort svar
«Jeg tar et mindre tidssteg til modellen passer.»
Begrunnet svar
«Fra 0,10 til 0,05 s endres første middelhastighet fra 2,65 til 2,41 m/s. Det viser at tidssteget påvirker sammenligningen. Jeg ville sjekket videre konvergens og brukt samme små steg med og uten luftmotstand før jeg tolker forskjellen.»

Vurder svaret ditt Skilte du feilen fra tidssteget, forskjellen mellom de fysiske modellene og måleusikkerheten?

Tilleggsspørsmålet

Kinetisk energi holder seg konstant ved konstant fart. Potensiell energi avtar med 0,10 · 10 · 0,50 = 0,50 J. Luftmotstanden overfører energi til blant annet indre energi og bevegelse i lufta. Nettoarbeidet på gjenstanden er null.

Prøv en ny situasjon

Når tidssteget flytter konklusjonen

En fallmodell bruker a = g − kv|v|/m med positiv retning nedover, g = 10 m/s², m = 0,10 kg og k = 0,040 kg/m. Programmet oppdaterer først hastigheten og deretter posisjonen med den nye hastigheten. I et øvingsdatasett er målt fallstrekning 2,30 ± 0,03 m etter 0,80 s.

Modellens fallstrekning etter 0,80 s
Tidssteg (s)Fallstrekning (m)
0,2003,04
0,1002,70
0,0502,53
0,0252,45

En elev vil straks endre k slik at modellen treffer målingen. Hvilke to kontroller ville du gjøre først?

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Bruk det minste tidssteget, og øk luftmotstanden til resultatet blir 2,30 m.

Det minste tidssteget i tabellen kan fremdeles gi merkbar regnefeil. Avviket kan også komme fra målingen eller den fysiske modellen.

Begrunnet elevsvar

Først ville jeg halvert tidssteget videre. Da blir det lettere å se hvor modellen stabiliserer seg. Fra 0,050 til 0,025 s endres strekningen fortsatt med 0,08 m, som er mer enn måleusikkerheten på 0,03 m. Jeg ville også kontrollert programmet med k = 0, der strekningen etter 0,80 s skal nærme seg ½gt² = 3,20 m.

Deretter ville jeg kontrollert målingen med målestokk i samme plan som fallet og gjentatte opptak. Hvis modellen fortsatt har et tydelig avvik, ville jeg sammenlignet hele måleserien med modellen og eventuelt brukt noen fall til å anslå k og andre fall til å teste verdien.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg brukte forskjellen mellom to tidssteg for å prioritere neste kontroll.
  • Jeg foreslo en referanseberegning med et kjent resultat.
  • Jeg skilte tallfeil, målefeil og modellantakelser.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Sammenlign modell og måling ved identiske tidsintervaller.
  • Mål 2 · Vurder modellfeil og numerisk feil hver for seg.
  • Mål 4 · Forklar forskjellen mellom momentan hastighet og middelhastighet.
  • Mål 5 · Begrunn retningene til tyngde og luftmotstand.
  • Mål 6 · Rett og prøv koden ved flere tidssteg.

Energibruk i en studiebolig

Du blir bedt om å vurdere løftet om at en raskere vannkoker bruker mindre strøm til samme oppgave.

  1. Forbered hovedoppgaven

    To vannkokere varmer hver 0,500 kg vann fra 20,0 til 80,0 °C. A trekker 1,50 kW i 100 s, og B trekker 1,00 kW i 150 s. Regn ut energien hver bruker og andelen som havner i vannet. Bruk c = 4 180 J/(kg·K).

  2. Praktisk oppgave

    Du har vekt, kontakttermometer, stoppeklokke og energimåler. Tegn måleoppsettet eller vis på utstyret hvor du avleser hver størrelse. Forbered en plan for å sammenligne like vannmasser og starttemperaturer.

    • Elektrisk vannkoker med håndtak og synlig vannstand
      Vannkoker
    • To slanke temperatursonder i metall med ledninger og kontakter
      Temperatursonde

    Bildekilder og lisenser

  3. Analyser det du får

    Vurder påstanden «A bruker mindre energi fordi den er raskere». Bruk tre verdier fra en energimåler med oppløsning 0,001 kWh for hver vannkoker. Sammenlign gjennomsnitt og spredning. Hva holder du likt ved en ny måleserie?

    20 → 80 °C20 → 80 °CVannkoker AVannkoker BSamme vannmasse
    Vannmengde og temperatur holdes like
    Vannkokere i oppgaven
    VannkokerEffekt (kW)Tid (s)
    A1,50100
    B1,00150
    Eksempelavlesninger på energimåleren
    RundeVannkoker A (kWh)Vannkoker B (kWh)
    10,0420,040
    20,0410,044
    30,0430,042
  4. Fagsamtale

    En varmepumpe leverer 6 kWh varme ved å bruke 2 kWh strøm. Tegn energistrømmene. Hvor kommer resten fra? Hvorfor kan romvarme være mindre egnet til å drive en motor enn elektrisk energi?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hva kan vi si om strøm og resistans?

    En resistiv vannkoker trekker 1,50 kW ved 230 V. Bruk en modell med konstant resistans. Anslå strømmen ved 230 V og forklar hva som skjer med effekten dersom spenningen synker med 10 %.

Egenvurdering

  • Jeg sammenlignet samme oppvarmingsoppgave for begge apparater.
  • Jeg kunne forklare hvor energien i varmepumpa kommer fra.
  • Jeg kunne begrunne forskjellen på 10 % lavere spenning og 19 % lavere effekt.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Begge får tilført 150 kJ elektrisk energi. Vannet mottar 0,500 · 4 180 · 60,0 ≈ 125 kJ, ca. 84 % av tilført energi. Effekten forteller hvor raskt energien overføres.

Praktisk oppsett

Bruk vekt, termometer og en ferdig energimåler. Les av før og etter en runde og trekk fra startavlesningen. Hold vannmasse og temperaturgrenser like. La apparatene få samme utgangspunkt mellom runder, og gjenta slik at du kan sammenligne spredning og gjennomsnitt.

Analyse av målingene eller materialet

Begge gjennomsnittene blir 0,042 kWh. A varierer fra 0,041 til 0,043 kWh, B fra 0,040 til 0,044 kWh. Målingene gir dermed ingen tydelig støtte til sparepåstanden. Ved en ny måleserie bør samme vannmasse, starttemperatur og slutttemperatur brukes. Et identisk avlesningstidspunkt og kjent måleroppløsning gjør forsøkene lettere å sammenligne.

Fagsamtalen

2 kWh strøm og 4 kWh varme fra omgivelsene gir til sammen 6 kWh levert varme. Forholdet 6/2 = 3 er varmepumpens varmefaktor. Elektrisk energi kan direkte overføres til mekanisk arbeid i en motor. Varme kan bare delvis omdannes til arbeid når det finnes en temperaturforskjell. For varme nær omgivelsestemperatur er muligheten liten.

To måter å svare på

Kort svar
«B bruker minst fordi 1,00 kW er lavere enn 1,50 kW.»
Begrunnet svar
«A bruker 1,50 kJ per sekund i 100 s. B bruker 1,00 kJ per sekund i 150 s. Begge får tilført 150 kJ. Jeg ville sammenlignet faktisk energibruk ved lik vannmengde og temperaturendring.»

Vurder svaret ditt Holdt du effekten, energimengden og oppvarmingsoppgaven fra hverandre?

Tilleggsspørsmålet

I ≈ 1 500/230 A = 6,5 A. Med konstant R gir P = U²/R at effekten blir 0,90² = 0,81 av den opprinnelige. Det tilsvarer omtrent 1,22 kW. Modellen antar tilnærmet resistiv last og samme resistans ved ny temperatur.

Prøv en ny situasjon

Hvor havner energien i et motorforsøk?

En elektrisk motor har en inngangseffekt på 120 W. Den overfører 90 W mekanisk gjennom en aksel til en generator. Generatoren leverer 72 W elektrisk til en last. Effektene er konstante i 20 s.

Finn virkningsgraden til motoren, generatoren og hele kjeden. Hvor mye energi blir levert til lasten, og hvor mye omsettes underveis uten å nå lasten?

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Motoren mister 25 prosent, generatoren mister 20 prosent. Da mister hele kjeden 45 prosent.

Begge prosentene stemmer hver for seg. Motoren og generatoren mottar ulike energimengder, så prosentene har ulike grunnlag.

Begrunnet elevsvar

Motoren leverer 90/120 = 75 % av effekten den får. Generatoren leverer 72/90 = 80 % av den mekaniske effekten den får. Hele kjeden leverer 72/120 = 60 % av den elektriske effekten fra kilden. Jeg får det samme ved å gange 0,75 med 0,80.

På 20 s får lasten 72 · 20 = 1 440 J. Kilden tilførte 120 · 20 = 2 400 J. Forskjellen er 960 J. En del øker den indre energien i motoren, generatoren og omgivelsene. Den energien er mindre egnet til å gjøre nytt mekanisk arbeid når temperaturen ligger nær romtemperaturen.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg oppga hvilken inngang som hører til hver virkningsgrad.
  • Jeg regnet energien med effekten for hvert ledd og samme tidsrom.
  • Jeg forklarte hvor energien går, og hvorfor energikvaliteten kan endre seg.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Planlegg gjentakelser og bruk målerens oppløsning i vurderingen.
  • Mål 8 · Sammenlign energi, virkningsgrad og energikvalitet.
  • Mål 9 · Koble elektrisk effekt til energibruk over tid.
  • Mål 10 · Bruk endring i vanntemperatur til å regne varme.

Fra spredning til linjespekter

Du skal bruke to observasjoner til å vurdere modeller av atomet. Sensor viser deg først et mønster fra spredning, deretter et spekter.

  1. Forbered hovedoppgaven

    I et tenkt spredningsforsøk passerer nesten alle alfapartikler en tynn folie med små avbøyninger. Noen få får stor avbøyning. Forklar hvorfor mønsteret gir støtte til Rutherford-modellen, og sammenlign med en modell der positiv ladning er spredt utover atomet.

  2. Praktisk oppgave

    Tegn forventet spor for en positiv alfapartikkel som passerer nær en liten, positiv kjerne. Skisser også et positivt område med ladningen fordelt utover. Ved spektrometeret kan du vise hvor du ville kontrollert skalaen med en kjent lampe.

  3. Analyser det du får

    To tydelige linjer fra en gass måles til 487 ± 2 nm og 656 ± 2 nm. Referanselinjer for hydrogen ligger ved 486,1 og 656,3 nm. Vurder samsvaret. Beregn energiforskjellen i elektronovergangen for linja ved 656 nm med h = 6,63 · 10⁻³⁴ J·s og c = 3,00 · 10⁸ m/s.

    MålingHydrogen 400460520580640680Bølgelengde (nm)
    Strekene markerer bølgelengdene i tabellen.
    Målte linjer og referanse
    SpekterLinje 1 (nm)Linje 2 (nm)
    Måling487 ± 2656 ± 2
    Hydrogen486,1656,3
  4. Fagsamtale

    Hva kan Bohrs modell forklare som Rutherford-modellen ikke kan? Hva ville du undersøkt hvis et nytt instrument fant en tredje linje som du ikke kunne forklare?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hva endres når du dobler intensiteten?

    Et atom kan eksiteres fra grunntilstanden med fotoner på 1,89 eV. I en enkel modell med enkeltfotonabsorpsjon sender du først inn fotoner på 1,70 eV og dobler så lysintensiteten uten å endre frekvensen. Kan denne overgangen da skje? Hva ville du endret?

Egenvurdering

  • Jeg forklarte hvorfor store avbøyninger er sjeldne.
  • Jeg sjekket begge spektrallinjene mot intervallene.
  • Jeg skilte mellom mer energi per foton og flere fotoner per sekund.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Store avbøyninger tyder på at det elektriske feltet kan bli svært sterkt i et lite område. I Rutherford-modellen gir den konsentrerte positive kjernen stor frastøting når en alfapartikkel passerer nær den. De fleste passerer langt fra kjernen og får liten avbøyning.

Praktisk oppsett

Med en konsentrert positiv kjerne bøyer en nærpasserende, positiv alfapartikkel kraftig av. Med en utstrakt positiv ladning blir virkningen langs banen fordelt og avbøyningene typisk mindre. Kalibrer spektrometeret mot minst én kjent linje før du bruker spekteret til å undersøke en annen side ved atommodellen.

Analyse av målingene eller materialet

Avvikene er 0,9 og 0,3 nm. Begge referansene ligger innenfor de oppgitte intervallene. Det støtter at hydrogen kan være til stede. E = hc/λ gir ca. 3,03 · 10⁻¹⁹ J (1,89 eV). En identifikasjon blir sterkere når flere forventede linjer stemmer og mulige alternative stoffer er vurdert.

Fagsamtalen

Bohr innførte bestemte elektronenergier. Overganger mellom dem gir bestemte fotonenergier og forklarer hovedtrekk ved hydrogens linjespekter. Sjekk kalibrering, flere referanser, om gassen inneholder andre stoffer, og om en mer detaljert modell trengs.

To måter å svare på

Kort svar
«Store avbøyninger viser at Rutherford hadde rett.»
Begrunnet svar
«Store avbøyninger skjer sjelden. Et sterkt felt nær en liten, positiv kjerne kan gi store avbøyninger ved nære passeringer. En utbredt positiv ladning gir svakere enkeltavbøyninger. Linjespekteret krever i tillegg en forklaring på hvorfor bare visse fotonenergier forekommer.»

Vurder svaret ditt Forklarte du hvilke observasjoner som skiller modellene, og hva hver modell faktisk forklarer?

Tilleggsspørsmålet

Fotonene beholder energien 1,70 eV fordi frekvensen er uendret, så de kan ikke drive overgangen i denne modellen. Velg høyere frekvens slik at hf matcher energiforskjellen 1,89 eV. Høyere intensitet ved riktig frekvens gir flere fotoner per sekund.

Prøv en ny situasjon

Et spekter som har flyttet seg

Du måler på nytt med et annet spektrometer. To linjer fra en gass som før lå ved 486 og 656 nm, måles nå til 489 og 659 nm. En kalibreringslampe med kjente linjer på 500 og 650 nm viser samtidig 503 og 653 nm. Måleusikkerheten er ±1 nm.

En elev mener at gassen må ha fått nye elektronenergier. Bruk begge observasjonene til å vurdere forklaringen og si hva du ville gjort videre.

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

De nye bølgelengdene betyr at energinivåene har endret seg.

Andre bølgelengder ville betydd andre fotonenergier dersom målingene var riktige. Kalibreringslampa gir en uavhengig kontroll av instrumentet.

Begrunnet elevsvar

Spektrometeret viser 3 nm for høyt for begge de kjente linjene. Gasslinjene har også flyttet seg 3 nm i samme retning. Et felles måleavvik passer derfor med observasjonene. Jeg ville kalibrert instrumentet og målt gassen på nytt. Jeg ville også sjekket en kjent linje nær de største bølgelengdene.

I atommodellen er forskjellen mellom elektronenergiene lik fotonenergien, E = hc/λ. Derfor ville en faktisk endring i λ gitt en annen beregnet energiforskjell. Før jeg tolker en endring som fysikk i gassen, må jeg se om den fortsatt finnes etter en uavhengig målekontroll.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg sammenlignet fortegn og størrelse på avviket i alle målingene.
  • Jeg brukte kalibreringslampa til å teste en alternativ forklaring.
  • Jeg koblet bølgelengden til energiforskjellen mellom to tilstander.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Vurder måleusikkerheten i sammenligningen av spektrallinjer.
  • Mål 2 · Bruk to typer observasjoner til å vurdere ulike modeller.
  • Mål 13 · Forklar hvorfor enkelte observasjoner krever en annen atommodell.

Glødelampa som kretskomponent

Du får en lavspenningslampe og en motstand. Finn ut hvilken av dem som passer med en modell der resistansen er omtrent konstant.

  1. Forbered hovedoppgaven

    En 6,0 V glødelampe trekker 0,30 A etter at temperaturen har stabilisert seg. Beregn energien som overføres på ett minutt. Forklar hva spenningen og strømmen forteller hver for seg.

  2. Praktisk oppgave

    Du har en lavspenningskilde, glødelampa og to multimetre. Tegn plasseringen av amperemeter og voltmeter. Skisser hvordan strømmen ville endre seg med spenningen dersom resistansen var konstant.

  3. Analyser det du får

    Sammenlign glødelampa med en fast motstand ved 1,0 og 4,0 V. Begge har fått stabilisere seg. Bruk målingene til å regne ut U/I for begge komponenter ved begge spenninger. Hvilken observasjon kan skyldes oppvarming? Trekk fram en kontrollmåling.

    00,10,20,3 0123456 Strøm (A)Spenning (V)
    Punktene viser verdiene fra tabellen.
    Eksempeldata for glødelampa
    Spenning (V)Strøm (A)
    1,00,12
    2,00,17
    4,00,24
    6,00,30
    Kontrollmålinger med fast motstand
    Spenning (V)Strøm (mA)
    1,010
    4,040
  4. Fagsamtale

    Strømmen i lampa er gjerne større rett etter at du slår den på enn etter noen sekunder. Forklar hvorfor. Hvordan kan du undersøke hvor raskt dette skjer?

  5. Tilleggsspørsmål

    Hva skjer i en parallellkrets?

    Ved stabil spenning på 6,0 V trekker lampa 0,30 A. En motstand på 60 Ω kobles parallelt. Hva blir samlet strøm og effekt hvis kilden holder 6,0 V over begge grener?

Egenvurdering

  • Jeg sammenlignet forholdet U/I for minst to punkter.
  • Jeg foreslo en måling som undersøker effekten av temperaturen.
  • Jeg brukte samme spenning over begge parallelle grener.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Spenningen forteller at det overføres 6,0 J per coulomb i lampa, og strømmen forteller at 0,30 C passerer per sekund. På 60 s passerer 18 C, slik at lampa mottar 108 J. Du får samme resultat fra P = UI = 1,8 W og E = Pt.

Praktisk oppsett

Slå av spenningen før du kobler om. Sett amperemeter i serie og voltmeter parallelt med komponenten. Dersom resistansen holder seg konstant, skal I mot U bli en rett linje gjennom origo. La avlesningen stabilisere seg for hvert spenningspunkt, og mål gjerne i begge retninger for å se om oppvarmingen fortsatt spiller inn.

Analyse av målingene eller materialet

Sett amperemeteret i serie og voltmeteret parallelt med lampa. Lampas U/I vokser fra omtrent 8,3 Ω ved 1,0 V til 16,7 Ω ved 4,0 V. Den faste motstanden gir ca. 100 Ω ved begge. Dersom forskjellen overstiger måleusikkerheten, passer konstant resistans godt for den faste motstanden og dårlig for lampa i dette området. Gjenta med stigende og fallende spenning, og sammenlign kald og oppvarmet glødetråd ved samme spenning.

Fagsamtalen

Glødetråden har lavere resistans når den er kald. I en krets med tilnærmet konstant spenning gir det større strøm til å begynne med. Bruk en strømsensor med kort nok måleintervall og registrer spenningen samtidig for å kontrollere at spenningskilden holder seg stabil.

To måter å svare på

Kort svar
«Resistansen er 20 Ω, fordi 6,0 delt på 0,30 er 20.»
Begrunnet svar
«Ved 1,0 V er lampas U/I omtrent 8,3 Ω og ved 4,0 V er den 16,7 Ω. Den faste motstanden ligger nær 100 Ω ved begge spenninger. Jeg ville gjentatt målingene etter at lampa har stabilisert seg, slik at forskjellen kan sammenlignes med målevariasjonen.»

Vurder svaret ditt Sammenlignet du flere arbeidspunkter og forklarte hvilken rolle glødetrådens temperatur spiller?

Tilleggsspørsmålet

Motstanden trekker 6,0/60 = 0,10 A. Med forutsatt stabil tilstand i lampa er totalstrømmen 0,40 A, og effekten fra kilden er 6,0 · 0,40 = 2,4 W. Begge grenene har 6,0 V over seg.

Prøv en ny situasjon

En seriemotstand foran lampa

En glødelampe på 6 V har resistans 8 Ω når den er kald, og 20 Ω når den lyser direkte på en 6,0 V strømkilde. Du setter en passende 10 Ω motstand i serie med lampa. Bruk en strømbegrenset lavspenningskilde til en eventuell måling.

Anslå strømmen rett etter innkobling. Hvilken strøm ville du beregnet hvis du antok 20 Ω i glødetråden etter oppvarming? Forklar hvorfor det siste tallet trenger en måling.

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Med seriemotstanden blir det 30 Ω. Strømmen blir 0,20 A så lenge bryteren er på.

Regnestykket stemmer ved 20 Ω. Glødetråden starter kald og kan få en annen temperatur når motstanden står i serie.

Begrunnet elevsvar

Rett etter innkobling er tråden nær kald. Total resistans er omtrent 8 + 10 = 18 Ω og strømmen omtrent 6,0/18 = 0,33 A. Ved antatt 20 Ω i tråden blir total resistans 30 Ω og strømmen 0,20 A.

Med seriemotstand faller en del av spenningen over motstanden. Lampa får dermed lavere spenning enn 6 V og kan stabilisere seg ved en lavere temperatur og en lavere resistans enn 20 Ω. Jeg ville målt strømmen gjennom lampa og spenningen over den etter at strømmen har stabilisert seg, og beregnet U/I for akkurat denne kretsen.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg tok med begge resistansene i seriekretsen.
  • Jeg skilte den kalde startverdien fra en beregning som forutsetter varm tråd.
  • Jeg beskrev en måling av lampas egen spenning og strøm.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Velg relevante spenningspunkter, gjenta og kontroller temperaturen.
  • Mål 2 · Sammenlign en konstant resistans med en modell som avhenger av temperatur.
  • Mål 9 · Regn med spenning, strøm og energi i kretsen.
  • Mål 10 · Forklar hvordan oppvarming av tråden påvirker målingene.

Snø, asfalt og strålingsbalanse

Du skal vise hvordan en lys og en mørk overflate påvirkes av samme lampe, og si hva et modellforsøk kan fortelle om snø og asfalt.

  1. Forbered hovedoppgaven

    Solinnstrålingen på to horisontale flater er 600 W/m². Snø reflekterer 75 % og asfalt 15 %. Beregn hvor mye solstråling hver flate absorberer per kvadratmeter. Forklar hva som kan skje med temperaturen og hvorfor innstrålingen alene ikke bestemmer den.

  2. Praktisk oppgave

    Du har en lampe, to plater med ulik overflate og to kontaktfølere. Planlegg hvilke forhold du vil holde like, hvor du vil feste følerne og hva du vil bruke som sammenligningsgrunnlag.

  3. Analyser det du får

    Tabellen viser temperatur målt med kontaktfølere. Sammenlign temperaturendringene de første to minuttene. Hva kan måleserien si om absorpsjon? Forklar hvordan du kunne undersøkt forskjell i utstråling separat.

    Eksempeldata for de to platene
    Tid (min)Lys plate (°C)Mørk plate (°C)
    021,021,0
    222,123,7
    423,025,8
    623,827,6
  4. Fagsamtale

    Når snø smelter og mørk bakke kommer fram, kan energiopptaket øke. Forklar når dette forsterker en oppvarming, og hvorfor forskjellen fra regneeksemplet ikke kan brukes direkte for hele jorda.

  5. Tilleggsspørsmål

    Hvor mye endrer det globale energiregnskapet seg?

    I en forenklet modell synker jordas gjennomsnittlige albedo fra 0,30 til 0,29. Sett innstrålingen til 1 360 W/m². Hvor mye endres gjennomsnittlig absorbert effekt per areal? Hvilken annen størrelse må inn i regnestykket før du kan si om jorda lagrer mer energi?

Egenvurdering

  • Jeg skilte mellom reflektert, absorbert og utsendt stråling.
  • Jeg brukte temperaturserien til å vurdere en avgrenset hypotese.
  • Jeg forklarte hvilken antakelse albedo-eksempelet bygger på.
Vis løsningsforslag og eksempelsvar

Hovedoppgaven

Snøen absorberer 25 % × 600 W/m² = 150 W/m². Asfalten absorberer 85 % × 600 W/m² = 510 W/m². Asfalten tar opp 360 W/m² mer fra sola i dette eksemplet. Temperaturutviklingen avhenger også av utstråling, varmeoverføring til luft og underlag og eventuell fordamping eller smelting.

Praktisk oppsett

Velg plater med samme materiale, masse og størrelse. Fest like kontaktfølere på tilsvarende sted med lik kontakt. Hold avstand, vinkel, starttemperatur og oppvarmingstid like. Bytt plass på platene etter en runde for å sjekke om lampa varmer likt på begge sider.

Analyse av målingene eller materialet

Hold materiale, masse, størrelse, avstand, vinkel og starttemperatur like. Etter to minutter har temperaturen steget 1,1 °C på lys plate og 2,7 °C på mørk plate. Det støtter en hypotese om høyere absorpsjon på mørk plate under lampa, men temperaturen avhenger av både opptak og tap av energi. Gi platene samme temperatur og sammenlign den infrarøde strålingen fra samme avstand og vinkel, med kontroll på bakgrunn og refleksjoner.

Fagsamtalen

Hvis en oppvarming reduserer snødekket, kan mer solenergi absorberes der snøen forsvinner. Det kan forsterke oppvarmingen. Effekten avhenger blant annet av hvor mye sollys området faktisk mottar, hvor stort arealet er og om skyer skjermer overflata.

To måter å svare på

Kort svar
«Den mørke plata absorberte 2,7 °C med energi.»
Begrunnet svar
«Temperaturen steg 2,7 °C på mørk plate og 1,1 °C på lys plate. Det viser forskjellig netto oppvarming i oppsettet. Sammenligningen blir mer presis med kjent varmekapasitet og kontroll på utstråling og varmeoverføring til lufta.»

Vurder svaret ditt Skilte du målt temperaturendring fra overført energi og foreslo en kontroll som kan skille mekanismene?

Tilleggsspørsmålet

Endringen er (0,30 − 0,29) · 1 360/4 = +3,4 W/m². Sammenlign med endringen i utgående varmestråling over samme område og tidsrom for å si hvor mye netto energiopptak endres.

Prøv en ny situasjon

Mørk og lys boks med ulik vannmasse

En gruppe belyser to like metallbokser ovenfra med en lampe. De har samme starttemperatur og ulik farge på utsiden. Den mørke boksen inneholder 200 g vann og blir 2 °C varmere. Den lyse inneholder 100 g vann og blir 3 °C varmere. Temperaturen måles i vannet.

En elev sier at den lyse boksen må ha absorbert mest stråling. Vurder påstanden med tall og lag en bedre forsøksplan.

Sammenlign svaret ditt med to eksempler
Kort elevsvar

Den lyse boksen absorberer mer fordi temperaturen øker mest.

Temperaturøkningen alene sier for lite når massen er forskjellig. Vannets energiøkning kan regnes ut, og et bedre oppsett kan teste fargenes effekt.

Begrunnet elevsvar

Jeg bruker Q = mcΔT med samme spesifikke varmekapasitet for vannet i begge boksene. Vannet i den mørke øker med omtrent 1,67 kJ. Vannet i den lyse øker med omtrent 1,25 kJ. Det mørke oppsettet ga altså størst energiøkning i vannet, selv med lavere temperaturøkning. Strålingen som treffer boksene, påvirker også boksen selv, og energi kan overføres til lufta.

Jeg ville brukt like vannmasser, målt temperatur over tid og holdt avstand, belysning, romtemperatur og starttemperatur like. Jeg ville byttet plass på boksene i neste måleserie for å sjekke om lampen lyser ulikt på dem. For å knytte forskjellen spesifikt til refleksjon kunne jeg også sammenlignet reflektert lys ved samme innfallsvinkel og belysning.

Dette kan du lytte etter i ditt eget svar
  • Jeg tok med både vannmasse og temperaturendring i energiregnskapet.
  • Jeg skilte energiøkningen i vannet fra strålingen overflaten absorberer.
  • Jeg foreslo en kontroll som kan avsløre skjev belysning.
Se hva settet øver på
  • Mål 1 · Hold lys, plassering og målested under kontroll.
  • Mål 3 · Vurder om en lokal modell kan brukes til å tallfeste en samfunnsaktuell påstand.
  • Mål 10 · Tolk temperaturendring som resultat av en energibalanse.
  • Mål 11 · Foreslå en måling som skiller stråling fra annen varmeoverføring.
  • Mål 12 · Bruk albedo og forklar en tilbakekobling ved snøsmelting.

Nullstille tallene?

Dette tilbakestiller kalkulatoren til startverdiene.