Sammenlign hvor mye ulike overflater stråler ut og hvilke bølgelengder som dominerer.
Fagstoff
Alle legemer med temperatur over absolutt nullpunkt sender ut elektromagnetisk stråling. Et svart legeme er en idealmodell som absorberer all innkommende stråling. Stefan–Boltzmanns lov gir utstrålt effekt per areal M = σT⁴ for et svart legeme. Bruk kelvin.
En overflate med emissivitet ε sender i en enkel modell ut εσT⁴ per areal. Wiens forskyvningslov λₘₐₓT ≈ 2,90 · 10⁻³ m·K sier at toppbølgelengden blir kortere ved høyere temperatur. Vurder refleksjon, bakgrunn og hvilke bølgelengder måleutstyret registrerer.
Skill mellom utsendt og netto effekt
En varm kopp stråler ut energi, og vegger og gjenstander rundt den stråler mot koppen. Når alle flater har samme temperatur, fortsetter strålingen begge veier. Nettooverføringen er da null i en modell med termisk likevekt.
Wiens lov beskriver hvor spekteret per bølgelengde har maksimum. Den sier ikke at all strålingen har denne bølgelengden. Et legeme ved romtemperatur sender ut et bredt spekter, hovedsakelig i det infrarøde området.
For å sammenligne blanke og matte flater kan du bruke like beholdere med like mye lunkent vann og måle temperaturen med samme type kontakttermometer. Luftstrøm, beholderform og forskjeller i varmeledning kan også påvirke avkjølingen. Kontroller disse før du tilskriver hele forskjellen stråling.
Et IR-termometer tolker strålingen som når sensoren. Fra en blank flate kan en større del av denne strålingen være reflektert fra rommet. En uavhengig kontaktmåling hjelper deg å skille overflatetemperatur fra hvordan flaten virker i et IR-kamera.
Én temperatur, to forskjellige lover
Wiens lov forteller hvor i spekteret toppen er. Stefan–Boltzmanns lov beskriver total effekt ut fra hele spekteret. For et ideelt svart legeme som dobler temperaturen målt i kelvin, halveres toppbølgelengden, og utsendt effekt per kvadratmeter øker med en faktor på 16.
Hva en blank overflate gjør med målingen
En blank metallflate kan ha lav emissivitet i det infrarøde. Et termokamera mottar da både svakere egenstråling fra flaten og reflektert stråling fra omgivelsene. Sett en matt tape med kjent emissivitet på flaten og la den få samme temperatur. Forskjellen mellom feltene kan vise hvor følsom målingen er for overflaten.
Utforsk modellen
Still modellen på 600 K. Forutsi både forholdet mellom effektene og hvordan toppbølgelengden endres fra 300 K til 600 K.
Vis forklaring
Stefan–Boltzmanns lov gir 2⁴ = 16 ganger så stor effekt per areal. Wiens lov gir halv toppbølgelengde, fra omtrent 9,66 til 4,83 µm. Sammenlign toppunktenes plassering langs x-aksen. Effektforholdet 16 gjelder arealet under hele kurven.
Formler og når de gjelder
- Stefan–Boltzmanns lov
- Bruk absolutt temperatur. ε = 1 for et svart legeme. Uttrykket gir effekten legemet selv stråler ut.
- Netto varmestråling
- Enkel modell der overflata stråler mot store omgivelser med ensartet temperatur. Varmeledning og konveksjon kommer i tillegg.
- Wiens forskyvningslov
- Gjelder maksimum i spekteret til et svart legeme per bølgelengde.
Regneeksempel
- To legemer har samme areal og emissivitet, og temperaturer på 300 K og 600 K. Vi sammenligner bare utsendt stråling.
- Fra P = εσAT⁴ blir effektforholdet (600/300)⁴ = 16. Areal, emissivitet og Stefan–Boltzmanns konstant er de samme og forkortes bort.
- Wiens lov gir toppbølgelengder på omtrent 9,7 μm og 4,8 μm. Begge ligger i infrarødt. Husk at forholdet 16 gjelder utsendt effekt. Netto effekt avhenger også av strålingen legemene tar opp.
Sammenlign overflater ved samme temperatur
| Overflate | Signal over bakgrunn (mV) |
|---|---|
| Matt | 8,4 |
| Blank | 2,1 |
Med samme temperatur, avstand og synsfelt gir den matte flaten fire ganger så stort signal over bakgrunn i dette eksemplet. En slik sammenligning kan vise forskjell i infrarød stråling fra overflatene.
Signalforholdet kan avhenge av detektoren, bølgelengdene den måler og refleksjoner. Mål temperaturen med kontaktføler og kontroller oppsettet før du tolker tallene som emissivitet.
Hva ser et termokamera på blankt metall?
To felt på samme metallplate holder lik temperatur. Det ene er malt matt, det andre er blankt. Det matte feltet sender ut mer av sin egen varmestråling. Det blanke feltet reflekterer mer av varmestrålingen som treffer det fra omgivelsene.
Modellen regner ut hvilken temperatur et ideelt instrument ville vist om det tolket hele signalet som stråling fra et svart legeme. Prøv å sette omgivelsene varmere enn plata. Hvilket av feltene ser da varmest ut?
Kontaktmålingen er 50 °C på begge felt. Modellen viser 48,7 °C på det matte feltet og 21,7 °C på det blanke.
| Overflate | Emissivitet | Utsendt (W/m²) | Reflektert (W/m²) | Tilsynelatende (°C) |
|---|---|---|---|---|
| Matt flate | 0,95 | 587,4 | 20,9 | 48,7 |
| Blank flate | 0,05 | 30,9 | 397,8 | 21,7 |
Fra stråling til temperatur
For en ugjennomsiktig flate i denne modellen er utsendt effekt per areal εσTflate⁴, mens den reflekterte delen er (1 − ε)σTrom⁴. Instrumentet summerer de to bidragene og finner tilsvarende temperatur ved å ta fjerderota av summen delt på σ. Regn med kelvin fram til siste steg.
Her har vi satt samme emissivitet for alle infrarøde bølgelengder og regnet som om sensoren dekker hele spekteret. Et virkelig kamera måler i et begrenset bølgelengdeområde. Omgivelser, vinkel og overflatebehandling påvirker målingen. Du kan sammenligne med et kontakttermometer og undersøke hva som skjer når du endrer vinkelen mot plata.
Albedo beskriver hvor mye solstråling som reflekteres. Emissivitet beskriver hvor effektivt flaten stråler ut ved de aktuelle bølgelengdene. Synlig farge alene forteller derfor lite om hvor mye en flate sender ut i infrarødt.
To strålingskurver med like høye topper
To like store, ideelle svarte flater holder henholdsvis 290 K og 580 K. Grafen viser modellerte verdier.
Vis tallene i grafen
| Bølgelengde (µm) | 580 K | 290 K |
|---|---|---|
| 2 | 5,68 | 0 |
| 3 | 46,76 | 0,01 |
| 4 | 87,84 | 0,18 |
| 5 | 100 | 0,7 |
| 6 | 92,72 | 1,46 |
| 7 | 78,46 | 2,2 |
| 8 | 63,73 | 2,75 |
| 9 | 50,9 | 3,04 |
| 10 | 40,47 | 3,12 |
| 11 | 32,23 | 3,06 |
| 12 | 25,8 | 2,9 |
| 13 | 20,79 | 2,69 |
| 14 | 16,87 | 2,45 |
| 15 | 13,8 | 2,22 |
| 16 | 11,38 | 1,99 |
| 17 | 9,45 | 1,78 |
| 18 | 7,9 | 1,59 |
| 19 | 6,65 | 1,42 |
| 20 | 5,64 | 1,26 |
| 21 | 4,8 | 1,13 |
| 22 | 4,12 | 1,01 |
| 23 | 3,55 | 0,9 |
| 24 | 3,07 | 0,81 |
| Temperatur (K) | Bølgelengde ved toppen (µm) | Samlet effekt per areal (W/m²) |
|---|---|---|
| 290 | 9,99 | 401,05 |
| 580 | 5 | 6 416,88 |
Begge kurvene er skalert med den samme verdien. Den varmere flaten ligger høyere over hele bølgelengdeområdet.
Se forklaringen
Når hver kurve deles på sin egen toppverdi, beholder vi plasseringen av toppen. Høyden og arealet kan bare sammenlignes direkte når kurvene har felles målestokk. Med Wiens lov gir 10,0 µm omtrent 290 K, og 5,0 µm omtrent 580 K. Stefan–Boltzmanns lov gir 2⁴ = 16 ganger så stor samlet utstråling per areal for den varmere flaten.