Alle produkter SiNStudent i Norge

Jordas strålingsbalanse

Regn på albedo, drivhuseffekt og jordas energiregnskap.

Fagstoff

Jorda mottar solenergi over et tverrsnitt πR², mens utstrålingen fordeles over overflaten 4πR² i en enkel global modell. Med solinnstråling S og albedo α er gjennomsnittlig absorbert effekt per areal (1 − α)S/4.

I en modell uten atmosfærisk påvirkning gir strålingsbalanse (1 − α)S/4 = σT⁴. Drivhusgasser absorberer og sender ut infrarød stråling. En endring i atmosfæren kan påvirke hvor mye energi som slipper ut til verdensrommet ved gitt overflatetemperatur. Ved vedvarende ubalanse endres lagret energi.

Bruk strålingsbalansen til å teste påstander

Faktoren fire kommer fra forskjellen mellom arealet av skiven som fanger sollyset og arealet av hele kuleoverflaten. Bruk derfor S/4 som globalt gjennomsnitt i denne modellen. Innstrålingen ved et bestemt sted varierer med tid på døgnet, breddegrad og årstid.

Når jorda i gjennomsnitt tar opp mer stråling enn den sender ut, øker energien i klimasystemet. Havet tar opp mye av energien. En endring i et globalt gjennomsnitt sier lite om været på ett sted på én bestemt dag.

Skill mellom påstanden og mekanismen den bygger på. For eksempel kan en modell for mindre snø gi en fysisk begrunnelse for økt absorpsjon. For å anslå hvor stor virkningen er, trenger du blant annet opplysninger om snødekt areal, skyer og tilgjengelig sollys.

I IPCCs sjette hovedrapport ble jordas energiubalanse anslått til 0,79 W/m² i gjennomsnitt for 2006–2018, med et svært sannsynlig intervall på 0,52–1,06 W/m². Tallet er et gjennomsnitt over hele jordoverflaten. Satellitter kan måle endringer i strålingsfluksene, og målinger av varmeinnholdet i havet gir en uavhengig kontroll av energien som samler seg opp.

Å endre utstrålingen ved fast overflatetemperatur er en måte å isolere én virkning i modellen. Over tid kan temperaturen, vanninnholdet og skydekket endres. Disse responsene kan endre begge sider av energiregnskapet og må med hvis vi skal beregne en ny likevekt.

Følg kortbølget og langbølget stråling

En del av den kortbølgede solstrålingen reflekteres av skyer, luft og bakken. Resten absorberes av atmosfæren og overflaten. Jorda sender energi ut som langbølget varmestråling. Drivhusgasser absorberer og sender ut infrarød stråling i bestemte bølgelengdeområder. Ved økt drivhuseffekt kan mindre energi slippe ut til verdensrommet ved samme temperatur.

Pådriv og tilbakekobling

Økt konsentrasjon av en drivhusgass kan sette i gang oppvarming. Når oppvarmingen reduserer snø- og isdekket, kan mindre sollys reflekteres. Da forsterkes den opprinnelige endringen. For å anslå størrelsen trenger du blant annet data om sesong, skyer og hvor mye sollys som når overflaten.

Utforsk modellen

Hold utgående varmestråling på 239 W/m². Prøv først 30 % albedo, deretter 35 %. Forutsi fortegnet til energibalansen når planeten reflekterer mer lys.

Vis forklaring

Ved 30 % er absorbert solstråling omtrent 238,18 W/m². Ved 35 % er den omtrent 221,16 W/m², så netto blir omtrent −17,84 W/m². Planetens respons over tid krever at også utgående varmestråling kan endre seg.

Formler og når de gjelder
Absorbert solinnstråling
Globalt gjennomsnitt for en tilnærmet kule. S gjelder en flate vinkelrett på solstrålene. For en lokal flate med oppgitt innstråling bruker du faktoren (1 − α) uten å dele på fire.
Strålingsubalanse og effektiv temperatur
Positiv N betyr netto energiopptak. Ved likevekt er N = 0. Effektiv utstrålingstemperatur beskriver utstrålingen til verdensrommet.
Hele formelsamlingen →

Regneeksempel

  1. Bruk S = 1 361 W/m² og albedo 0,30. Modellen fordeler energien som jorda fanger over en skive, på arealet av en hel kule.
  2. Gjennomsnittlig absorbert effekt blir (1 − 0,30) · 1 361/4 ≈ 238 W/m². I balanse setter vi dette lik σT⁴. Med σ = 5,67 · 10⁻⁸ W/(m²·K⁴) får vi T ≈ 255 K.
  3. Setter du 255 K tilbake i σT⁴, får du omtrent 240 W/m², nær de 238 W/m² du startet med. Temperaturen beskriver en effektiv utstrålingstemperatur og gir et utgangspunkt for å undersøke hva atmosfæren gjør.

Regn på endret albedo i en enkel jordmodell

Eksempeldata
AlbedoAbsorbert solstråling (W/m²)
0,30238
0,28244,8

Med solinnstråling 1360 W/m² på en flate vendt mot sola blir gjennomsnittet over hele jordoverflaten 1360/4 = 340 W/m². Ved albedo 0,30 absorberes 70 %, altså 238 W/m². Ved albedo 0,28 absorberes 72 %, altså 244,8 W/m². Den umiddelbare forskjellen i modellen er 6,8 W/m².

Tallene er et tankeeksperiment for global albedo. En lokal endring i snødekke må vektes med areal og solinnstråling. For å anslå temperaturendringen trenger du også en modell for utstråling.

Energiregnskap for overflata og atmosfæren

Start med en jordmodell der all absorbert solstråling går til overflata. Gi så atmosfæren ett lag som absorberer en andel ε av varmestrålingen fra bakken. Laget stråler infrarødt både opp og ned. Overflata absorberer strålingen som går ned. Bruk modellen til å se forskjellen på å endre hvor mye sollys som reflekteres, og hvor mye varmestråling atmosfæren absorberer.

Overflata tar opp sollys og infrarød stråling ned fra atmosfæren 396,7 W/m²
Overflata sender ut varmestråling 396,7 W/m²
Til verdensrommet fra overflata og atmosfæren 238 W/m²

Overflata tar opp 238 W/m² i solstråling og 158,7 W/m² i varmestråling fra atmosfæren. Til verdensrommet går 79,3 W/m² direkte fra overflata og 158,7 W/m² fra atmosfæren. Summen 238 W/m² er lik absorbert solstråling.

Overflata holder 289,2 K (16,1 °C). Ved samme albedo i modellen uten atmosfære får vi 254,5 K (−18,6 °C).

Utled temperaturen fra de to energiregnskapene
  1. Absorbert solstråling er A = (1 − albedo)S/4. Med S = 1 360 W/m² og albedo 0,30 blir A = 238 W/m².
  2. Sett F = σToverflate⁴. Laget tar opp εF. I likevekt sender laget halvparten opp og halvparten ned, altså εF/2 hver vei.
  3. Overflata tar opp A + εF/2 og sender ut F. I likevekt gir det F = A/(1 − ε/2). Med ε = 0,80 blir F ≈ 397 W/m². Fjerderota av F/σ gir omtrent 289 K.
  4. Se hele jorda utenfra. Direkte utstråling fra bakken er (1 − ε)F, og laget sender εF/2 opp. Summen blir F(1 − ε/2) = A, som gir 238 W/m² i dette eksemplet.

Hvis ε øker mens bakken fortsatt har den gamle temperaturen, avtar utstrålingen til verdensrommet i modellen. Energi samler seg opp og overflata blir varmere. Ved den nye likevekten går det like mye energi ut som inn igjen. Overflatetemperaturen er nå høyere.

Modellen holder albedo, skyer og vanninnhold faste. Fordamping, konveksjon og ulike lag og bølgelengder spiller en stor rolle på den virkelige jorda. Verdien ε er en idealisert andel i modellen, og modellen gir ingen direkte omregning fra CO₂-konsentrasjon til temperatur.

Kan en kald vinter avkrefte en varmere jord?

En måleserie fra ett sted kan vise at vinteren der var kald. Skal du vurdere en påstand om global oppvarming, må du undersøke utviklingen over et større område og lengre tid. Sammenlign temperaturavvik målt mot samme referanseperiode, og undersøk hvordan dataene er vektet geografisk.

Strålingsbalansen gir en uavhengig måte å sjekke argumentet på. Ved en gjennomsnittlig energiubalanse på 0,79 W/m² over 2006–2018, som beregnet i IPCCs sjette hovedrapport, tilsvarer ubalansen om lag 25 MJ per m² på ett år: 0,79 J/s per m² × 31,5 millioner sekunder. Oppvarming av havet er et viktig bidrag i dette energiregnskapet.

Du trenger mer bevis for å forklare hva som forårsaker oppvarmingen. En endring i solinnstråling påvirker energien som kommer inn. En endring i drivhusgasser påvirker først og fremst utgående varmestråling. Satellittmålinger, havmålinger og modellberegninger kan undersøke ulike deler av disse forklaringene. Et lokalt værutsagn alene kan ikke skille mellom dem.

Kjøler eller varmer skyer?

Tabellen viser globale gjennomsnitt ved toppen av atmosfæren i juli 2005–juni 2015. Innkommende solstråling er i gjennomsnitt 340,0 W/m² i begge regnskapene.

Stråling ut til verdensrommet (W/m²)
Type strålingAll slags skydekkeKlar himmel
Reflektert solstråling99,1 53,3
Utgående varmestråling240,1 268,1
Se forklaringen

Med all slags skydekke er det 45,8 W/m² mer reflektert solstråling og omtrent 28 W/m² mindre varmestråling ut. Når vi regner endringen som energi inn minus energi ut, får vi rundt −18 W/m². Forskjellen sier noe om den globale virkningen av skyer i denne perioden. Klar himmel er et estimert sammenligningsgrunnlag fra satellittdata. Skytype, høyde, sted og tidspunkt påvirker hvor store bidragene er.

Nullstille tallene?

Dette tilbakestiller kalkulatoren til startverdiene.