Forklar varmeoverføring, temperaturendring og hva som skjer ved faseoverganger.
Fagstoff
Temperatur beskriver en termisk tilstand. I en ideell gass er absolutt temperatur proporsjonal med molekylenes gjennomsnittlige translasjonsenergi. Varme er energi som overføres på grunn av temperaturforskjell. Indre energi omfatter energien i partiklenes bevegelse og samspill.
Uten faseendring og med omtrent konstant spesifikk varmekapasitet bruker vi Q = mcΔT. En temperaturøkning på 1 K er like stor som 1 °C. Ved smelting kan tilført energi endre fasen ved omtrent konstant temperatur. Energi kan overføres ved ledning, strømning og stråling.
Varmeoverføring i et måleforsøk
Når to vannmengder blandes, avgir den varme delen energi og den kalde tar opp energi. I en ideelt isolert beholder med neglisjerbar varmekapasitet er størrelsene like. Siden begge er vann, kan c forkortes bort, og sluttemperaturen blir et massevektet gjennomsnitt.
Et virkelig beger kan ta opp energi. Hvis begeret er kaldere enn blandingen, kan sluttemperaturen bli lavere enn modellen forutsier. Mål temperaturene like før blanding og rør slik at termometeret måler en mest mulig jevn temperatur.
Ved en faseovergang bruker du Q = mL når temperaturen er omtrent konstant. Ved oppvarming av is til flytende vann må du regne i etapper. Først varmes isen til smeltepunktet, deretter smelter den, og til slutt varmes vannet videre.
Varmekapasiteten til en hel gjenstand er C = mc og måles i J/K. Spesifikk varmekapasitet, c, er kapasitet per kilogram. I et blandeforsøk kan du føre begerets energiopptak som CΔT uten å kjenne begerets masse separat.
Partikkelmodellen og energiregnskapet
Temperatur forteller noe om partiklenes termiske bevegelse. Indre energi omfatter både den mikroskopiske bevegelsen og energien knyttet til vekselvirkningene mellom partiklene. En stor mengde vann kan derfor ha mer indre energi enn en liten mengde ved samme temperatur.
Les platået i smeltekurven
Ved smelting av ren is ved tilnærmet konstant trykk kan temperaturen holde seg nær 0 °C mens is og vann finnes samtidig. Tilført energi går til faseovergangen. Når all isen har smeltet, stiger temperaturen igjen. Den nye stigningen avhenger av tilført effekt, massen og vannets spesifikke varmekapasitet.
Utforsk modellen
Velg først 200 g kaldt vann og 200 g varmt vann. Forutsi hva blandingstemperaturen blir når du øker mengden kaldt vann til 400 g. Sjekk ved å flytte bare én kontroll.
Vis forklaring
Like masser gir 35 °C, midt mellom 20 og 50 °C. Med dobbelt så mye kaldt som varmt vann blir blandingen 30 °C. Den større vannmengden får mer vekt i gjennomsnittet.
Utforsk også smeltekurven
Kurven er beregnet med 2,1 kJ/(kg·K) for is, 4,18 kJ/(kg·K) for vann og 334 kJ/kg i smeltevarme. 33,4 kJ går til selve faseovergangen.
Formler og når de gjelder
- Temperaturendring uten faseendring
- Bruk når c kan regnes som konstant i intervallet. Her betyr Q varme, mens Q i en krets ofte betyr ladning.
- Faseovergang
- Bruk L for riktig faseovergang og stoff. Ved smelting ved normalt trykk er temperaturen til ren is og vann omtrent konstant mens fasene sameksisterer.
- Blanding av vann
- For to mengder av samme væske med omtrent lik c. I modellen ser vi bort fra varmetap og varmen som går til begeret.
- Celsius og kelvin
- Bruk absolutt temperatur i strålingslovene. For forskjeller har 1 K og 1 °C samme størrelse.
Regneeksempel
- Vi varmer 0,25 kg vann fra 20 °C til 40 °C. Vannet forblir flytende, og vi bruker c = 4 180 J/(kg·K). Temperaturendringen er 20 K.
- Q = mcΔT = 0,25 kg · 4 180 J/(kg·K) · 20 K = 20 900 J. Hvis vi ser bort fra mekanisk arbeid, øker vannets indre energi med omtrent 21 kJ.
- Enhetene kg og K forkortes bort. I et forsøk kan energien fra varmeren være større enn 21 kJ, fordi også beholderen og omgivelsene kan ta opp energi.
Les varmekapasitet fra en temperaturserie
| Tid (s) | Temperatur (°C) |
|---|---|
| 0 | 20,0 |
| 60 | 21,2 |
| 120 | 22,3 |
| 180 | 23,3 |
Et varmeelement på 20 W tilfører 1200 J det første minuttet. Temperaturøkningen er 1,2 K. Hvis hele energien går til vannet, får vi C = Q/ΔT ≈ 1000 J/K. For 0,25 kg blir den spesifikke varmekapasiteten omtrent 4000 J/(kg·K).
Temperaturen stiger langsommere etter hvert, selv med samme tilførte effekt. Varme til beholderen og tap til omgivelsene gir mindre energi til oppvarming av vannet enn idealmodellen antar.
Sjekk om all isen smelter før du regner sluttemperaturen
Du legger 20 g is ved 0 °C i 150 g vann ved 30 °C. I en godt isolert beholder må energien isen tar opp komme fra vannet. Ved 0 °C kan is og vann sameksistere, så første steg er å kontrollere om det finnes nok energi til å smelte all isen.
| Prosess | Beregning | Energi |
|---|---|---|
| Vannet kan avgi ved avkjøling til 0 °C | 0,150 kg × 4,18 kJ/(kg·K) × 30 K | 18,81 kJ |
| Isen trenger for å smelte | 0,020 kg × 334 kJ/kg | 6,68 kJ |
| Gjenstår til å varme 170 g vann fra 0 °C | 18,81 kJ − 6,68 kJ | 12,13 kJ |
Ved likevekt er alt flytende. Sluttemperaturen blir 12,13 kJ delt på varmekapasiteten til 0,170 kg vann, omtrent 17,1 °C.
Hva hvis det er 60 g is i stedet?
For å smelte 60 g is trengs 20,04 kJ, mens vannet maksimalt kan avgi 18,81 kJ. Ved 0 °C kan det ha smeltet ca. 56,3 g. Omtrent 3,7 g is er igjen. Med is og vann i likevekt holder blandingen 0 °C i modellen.
I et virkelig forsøk kan noe av energien komme fra begeret eller lufta. Er isen kaldere enn 0 °C ved start, må noe energi først brukes til å varme den opp. Bruk et termometer, vei isen og vurder varme fra begeret hvis måling og beregning spriker.