Øker hastigheten like mye i hvert like lange tidsintervall?
Forutsi hva som skjer Skisser posisjon mot tid og hastighet mot tid for en vogn som starter fra ro på en rampe. Marker hvilken graf som bør være omtrent rett.
Utstyr og gjennomføring
Utstyr · Vogn, slak rampe, målestokk og mobilkamera.
Liten vogn eller lekebilEn lett lekebil med frie hjul kan brukes på en slak rampe.
MålebåndGir en kjent lengde i bildet når du leser av posisjon fra video.
Mobilholder med stativHolder kameraet i samme vinkel gjennom målingen. Et stødig underlag fungerer også.
Bruk en liten vogn, en slak rampe, målebånd og mobilvideo. Fest en målestokk langs banen og film vinkelrett på den. Slipp vogna uten skyv. Mål posisjonen for flere tidspunkter, gjenta tre ganger og sammenlign stigningstallet i hastighetsgrafene.
Planlegg målingene Mål rampens helning og velg én retning langs banen. Er du tryggere på posisjonene fra video eller på tidspunktene fra en stoppeklokke? Vis hvordan du ville funnet akselerasjonen fra to separate opptak før du sammenligner det du får.
Mine forsøksnotater
Hva forventer du? Hva endrer, måler og holder du konstant?
Skriv målingene med enheter, eller noter hvor du har dem.
Hva støtter målingene? Hva ville du endret i neste forsøk?
Notatene lagres på denne enheten.
Målinger og analyse
Beregn middelhastigheten i hvert intervall. Tegn punktene ved tidspunktene midt i intervallene. Anslå akselerasjonen fra grafen.
Vogna plasseres etter posisjonen i måleserien. Se hvordan avstanden mellom to bilder endres selv om tidsintervallet er det samme.
| Tid (s) | Posisjon (m) |
|---|---|
| 0,00 | 0,000 |
| 0,20 | 0,026 |
| 0,40 | 0,099 |
| 0,60 | 0,223 |
| 0,80 | 0,399 |
Tallene er laget for øving.
Vis forslag til analyse
Middelhastighetene er 0,130, 0,365, 0,620 og 0,880 m/s ved 0,10, 0,30, 0,50 og 0,70 s. Stigningstallet mellom ytterpunktene er 1,25 m/s². De tre endringene fra intervall til intervall gir omtrent 1,18, 1,28 og 1,30 m/s². Sammenlign denne variasjonen med usikkerheten før du vurderer om modellen med konstant akselerasjon er god nok.
Gjør forsøket med egne målinger
Mål akselerasjonen på to måter
Vogna slippes tre ganger på samme rampe. Et kamera registrerer posisjonen langs banen, og to lysporter registrerer hvor lenge en liten plate på vogna sperrer lysstrålen. Tallene er konstruerte øvingsdata.
| Tid (s) | Kjøring 1 (m) | Kjøring 2 (m) | Kjøring 3 (m) |
|---|---|---|---|
| 0,00 | 0,002 | −0,001 | 0,001 |
| 0,20 | 0,025 | 0,031 | 0,028 |
| 0,40 | 0,101 | 0,102 | 0,099 |
| 0,60 | 0,219 | 0,228 | 0,225 |
| 0,80 | 0,383 | 0,399 | 0,391 |
| 1,00 | 0,598 | 0,617 | 0,608 |
| 1,20 | 0,853 | 0,884 | 0,869 |
| Kjøring | Port 1 (ms) | Port 2 (ms) |
|---|---|---|
| 1 | 55,0 | 27,1 |
| 2 | 54,0 | 26,8 |
| 3 | 54,6 | 26,9 |
- Kamera. Tilpass en andregradsmodell s(t) = s₀ + v₀t + ½at² til posisjonene i én kjøring. Finn a ved å doble koeffisienten foran t². For et håndregnet anslag kaller du posisjonene ved 0,00, 0,60 og 1,20 s for s₁, s₂ og s₃. Da er a ≈ (s₃ − 2s₂ + s₁)/(0,60 s)².
- Lysporter. Plata er 0,0300 m lang, og avstanden mellom portene er 0,400 m. Del lengden på tida i hver port for å anslå hastigheten der. Bruk tiden i sekunder. Finn a med (v₂² − v₁²)/(2Δs), der Δs er portavstanden.
- Sammenlign. Vurder om metodene gir omtrent samme a. Forutsi hva som skjer med kameraets anslag dersom kameraet står på skrå, slik at vogna beveger seg lenger fra det.
Se analysen og prøv en annen kameravinkel
| Kjøring | Kamera (m/s²) | Lysporter (m/s²) |
|---|---|---|
| 1 | 1,16 (1,12–1,19) | 1,16 (1,09–1,23) |
| 2 | 1,19 (1,15–1,23) | 1,18 (1,11–1,25) |
| 3 | 1,18 (1,14–1,21) | 1,18 (1,11–1,25) |
Anslagene fra kameraet og lysportene ligger nær hverandre i alle tre kjøringene. Restleddene fra kameraet er små og har ulikt mønster fra kjøring til kjøring. En modell med jevn akselerasjon passer disse eksempeldataene innenfor avlesningsgrensene.
| Tid (s) | Restledd (mm) |
|---|---|
| 0,00 | 1,1 |
| 0,20 | −2,2 |
| 0,40 | 1,1 |
| 0,60 | 0,1 |
| 0,80 | −1,2 |
| 1,00 | 2,1 |
| 1,20 | −1,0 |
Slik er avlesningsgrensene regnet ut
Hver kameraposisjon kan avvike med inntil 3 mm i eksempelet. For håndanslaget kan telleren endres med inntil 3 + 2 · 3 + 3 = 12 mm. Delt på (0,60 s)² blir det omtrent ±0,03 m/s². På samme måte finner vi yttergrensene for tilpasningen til alle punktene. Der er utslaget omtrent ±0,04 m/s². Grensene gjelder avlesning av posisjonene, med tidspunktene holdt faste.
For lysportene bruker vi platelengde 0,0300 ± 0,0005 m, portavstand 0,400 ± 0,002 m og hver tid ±0,2 ms. For å få øvre grense prøver vi lengste plate, korteste portavstand, lengste tid i port 1 og korteste tid i port 2. Motsatte ytterverdier gir nedre grense.
Ved skrå filming ser én meter langs banen kortere ut etter hvert som vogna kommer lenger fra kameraet. Dette påvirker flere posisjoner i samme retning. Film mest mulig rett fra siden, plasser målestokken i samme plan som vogna, og sjekk at to like lange deler av banen ser like lange ut på opptaket. Gjentakelser med samme kameravinkel vil kunne gjenta den samme målefeilen.
Forklar som på eksamen
En medelev sier at vogna har konstant hastighet fordi de siste punktene i hastighetsgrafen ligger på en rett linje. Hvordan vil du overbevise dem?
Vis et mulig muntlig svar
Jeg sammenligner stigningen i de to grafene. En rett linje i hastighetsgrafen med positiv stigning betyr konstant positiv akselerasjon. Mellom 0,10 og 0,70 s øker hastigheten fra omtrent 0,13 til 0,88 m/s. Det gir omtrent 1,25 m/s². Jeg sjekker om verdien gjentar seg i en ny video med målestokken i samme plan som vogna.
Drøft metode og feilkilder
Hvis du setter starttidspunktet én bilderamme for sent, hvordan påvirkes modellen din? Drøft også rullemotstand og energi til rotasjon.
Vis forslag til drøfting
Brukes den for sene rammen som nullpunkt, kan vogna allerede ha fart ved t = 0. En tilpasning som tvinger starthastigheten til null kan da gi feil akselerasjon. Rullemotstand og energi til rotasjon kan gi mindre translasjonsakselerasjon enn i en modell for en kloss som glir friksjonsfritt.