Beregn strøm, spenning og effekt i serie- og parallellkretser.
Fagstoff
Strøm er ladning per tid, I = Q/t. Spenning er energi overført per ladningsenhet, U = E/Q. Når ladning passerer en komponent, er effekten P = UI. En ohmsk motstand har tilnærmet konstant R = U/I ved konstant temperatur.
I serie går samme strøm gjennom komponentene, og spenningsfallene summeres. I parallell har grenene samme spenning, og strømmene summeres. Amperemeter kobles i serie, voltmeter parallelt. Ved forsøk bruker du utstyr beregnet for lav spenning.
Følg ladningen og energien
En strøm på 1 A betyr at 1 C passerer et punkt per sekund. En spenning på 6 V betyr 6 J energi per coulomb. I en motstand overføres denne energien hovedsakelig til indre energi. Den elektriske ladningen går videre i kretsen.
Kirchhoffs strømregel sier at strømmen inn i en forgreining er lik summen av strømmene ut i en stasjonær krets. Spenningsregelen sier at summen av spenningsendringene er null rundt en lukket sløyfe. I én sløyfe med batteri og motstander balanserer derfor batteriets spenningsøkning spenningsfallene.
For en ohmsk motstand kan P = UI skrives som P = I²R eller P = U²/R. Ved fast strøm gir større R større effekt, mens ved fast spenning gir større R mindre effekt. Si hvilken størrelse som holdes fast før du trekker konklusjonen.
Hvis du måler karakteristikken til en komponent, hold temperaturen omtrent lik hvis målet er å sammenligne strøm ved ulike spenninger. Med konstant motstand blir grafen U mot I en rett linje gjennom origo. En batterimåling kan også vise at polspenningen synker når totalstrømmen øker.
Følg én ladning gjennom kretsen
En spenningskilde tilfører 6 J per coulomb når spenningen er 6 V. Hvis to komponenter står i serie og spenningsfallene er 2 V og 4 V, overføres henholdsvis 2 J og 4 J per coulomb i komponentene. Samme strøm går gjennom begge. I parallell får hver grein samme spenning, og strømmen fordeler seg mellom greinene.
Fra kretsmodell til måling
Koble amperemeteret i serie i greina du vil måle. Koble voltmeteret parallelt med komponenten. Mål flere par av spenning og strøm, og tegn U langs y-aksen og I langs x-aksen. For en ohmsk motstand er stigningen resistansen. Krumning kan for eksempel skyldes at komponenten varmes opp.
Utforsk modellen
Bruk 6 V, 100 Ω og 200 Ω. Forutsi hvor strømmen blir størst, og bytt fra serie til parallell. Sammenlign både samlet strøm og spenning over hver motstand.
Vis forklaring
I serie er strømmen 20 mA overalt. Spenningsfallene er 2 V og 4 V. I parallell er det 6 V over hver motstand, så grenstrømmene er 60 mA og 30 mA. De summeres til 90 mA.
Formler og når de gjelder
- Strømstyrke og ladning
- Andre uttrykk gjelder ved konstant strøm eller når I er gjennomsnittsstrøm gjennom intervallet.
- Spenning og energi per ladning
- Bruk energien som overføres over den samme delen av kretsen som du måler spenningen over.
- Ohms lov og resistans
- For en ohmsk komponent er R omtrent konstant ved konstant temperatur. For en glødelampe kan U/I endre seg fra målepunkt til målepunkt.
- Elektrisk effekt
- P = UI bruker strøm og spenning samtidig. De to andre uttrykkene følger av U = RI ved samme driftspunkt.
- Motstander i serie
- Samme strøm gjennom motstandene. Spenningsfallene fordeler seg slik at summen er spenningen over seriekoblingen.
- Spenningsdeling i en seriekrets
- Bruk samme strøm gjennom seriemotstandene. Dersom en ekstra gren kobles parallelt over én motstand, må du regne om kretsen først.
- Motstander i parallell
- Samme spenning over grenene. Samlet strøm er summen av grenstrømmene.
Regneeksempel
- En ideell kilde på 6,0 V driver to seriekoblede motstander på 100 Ω og 200 Ω. Det er én sløyfe, så samme strøm går gjennom begge.
- Samlet motstand er 300 Ω. Strømmen blir 6,0 V / 300 Ω = 0,020 A. Spenningen over 200 Ω er 0,020 · 200 = 4,0 V, og effekten der er 4,0 · 0,020 = 0,080 W.
- De resterende 2,0 V faller over 100 Ω. Summen av spenningsfallene er 6,0 V. Samlet effekt er 6,0 V · 0,020 A = 0,12 W, som også er summen av effektene i motstandene.
Se når en komponent avviker fra Ohms lov
| Spenning (V) | Strøm (A) | U/I (Ω) |
|---|---|---|
| 1,0 | 0,20 | 5,0 |
| 2,0 | 0,34 | 5,9 |
| 3,0 | 0,44 | 6,8 |
Spenningen tredobles, mens strømmen øker med en faktor på 2,2. Forholdet U/I stiger. Samtidig øker effekten UI fra 0,20 W til 1,32 W. I en glødelampe er dette forenlig med at metalltråden blir varmere og får høyere resistans.
Strøm og spenning alene måler ingen temperatur. Gjenta serien etter avkjøling og la verdiene stabilisere seg ved hvert trinn.
Leksjoner om elektrisitet
- 1. Ladning, strøm, spenning og energi Se hva som beveger seg i en krets, og regn på hvor mye energi som overføres per coulomb.
- 2. Ohms lov og måling Koble måleinstrumenter riktig, les en strøm–spenningsgraf og vurder om motstanden er konstant.
- 3. Serie- og parallellkobling Forutsi hvor strømmen går og hvor spenningen faller når en motstand legges til.
- 4. Effekt og energi i en krets Undersøk hvor raskt en komponent omsetter energi, og sammenlign elektrisk energi med varmeopptak.