Bevegelsesmengde og støt
Bygg opp forståelsen med veiledede oppgaver, eller gå rett til spørsmålsbanken.
Gå til spørsmålsbanken →Øv trinn for trinn
Beregn med fortegn og hold bevegelsesmengde og kinetisk energi fra hverandre.
-
Med støtteNår vognene hekter seg sammen
Vogn A har masse 0,40 kg og hastighet +3,0 m/s. Vogn B har masse 0,60 kg og hastighet −1,0 m/s. Finn felles hastighet etter støtet. Se bort fra ytre impuls.
Vis hint
Regn ut total bevegelsesmengde før støtet. Bruk samlet masse etterpå.
Vis løsning
Total bevegelsesmengde er 0,40 · 3,0 + 0,60 · (−1,0) = +0,60 kg·m/s. Felles hastighet er +0,60 m/s.
-
På egen håndBevart størrelse og intern energi
Finn hvor mye kinetisk energi som forsvinner fra vognenes bevegelse, og beregn impulsen på A.
Vis hint
Bruk v² for kinetisk energi og m(vetter − vfør) for impuls.
Vis løsning
Før er Eₖ = 2,1 J, etter er Eₖ = 0,18 J. 1,92 J går til blant annet deformasjon, varme og lyd. Impulsen på A er 0,40 · (0,60 − 3,0) = −0,96 N·s.
-
Ny situasjonTest påstanden «støtet er elastisk»
Et annet forsøk gir de samme starthastighetene. Etterpå måles vA = −1,6 m/s og vB = +2,0 m/s. Bruk dataene til å vurdere påstanden om at støtet er elastisk.
Vis hint
Beregn både summen av p og summen av Eₖ. Hvor mye kan avrunding eller ytre friksjon forklare?
Vis løsning
Etterpå er p = +0,56 kg·m/s og Eₖ = 1,712 J. Det er 0,04 kg·m/s mindre bevegelsesmengde og rundt 0,39 J mindre kinetisk energi enn før. Tallene støtter et energitap hvis måleusikkerheten er klart mindre enn 0,39 J. En måling med friglidning kan si noe om friksjonens bidrag.