Regn på arbeid, energioverganger, effekt og virkningsgrad.
Fagstoff
Arbeid overfører energi. En konstant kraft gjør arbeidet W = Fs cos θ, der θ er vinkelen mellom kraft og forflytning. Nettoarbeidet på en gjenstand er endringen i kinetisk energi. Nær jordoverflaten er endringen i gravitasjonell potensiell energi mgΔh.
Velg systemgrense før du bruker energibevaring. Friksjon kan omdanne mekanisk energi til indre energi. Effekt sier hvor raskt energi overføres, P = E/t for gjennomsnittseffekt. Virkningsgrad er nyttig energi delt på tilført energi. Energikvalitet handler om hvor anvendelig energien er til ønsket formål.
Før et energiregnskap
Bestem hva som inngår i systemet, og skriv ned energiformene før og etter. For en ball og jorda som system kan du føre opp kinetisk energi ½mv² og gravitasjonell potensiell energi mgh. Nullnivået for h kan velges fritt når du regner med høydeforskjeller.
En kraft i bevegelsesretningen gjør positivt arbeid. En bremsekraft gjør negativt arbeid, og en kraft vinkelrett på forflytningen gjør null arbeid. For eksempel gjør tyngdekraften null arbeid når en bag bæres horisontalt i samme høyde. Kroppen kan likevel bruke energi mens den holder bagen.
Energikvalitet handler om hvor mye av energien som kan brukes til ønsket formål. Elektrisk energi er lett å omforme til arbeid. Varme som har spredd seg til omgivelser med nesten samme temperatur, er vanskeligere å utnytte til arbeid, selv om energien er bevart.
I arbeid–energi-setningen regner du nettoarbeidet fra alle kreftene og finner endringen i kinetisk energi. I et energiregnskap der jorda er med i systemet, kan du i stedet føre gravitasjonsbidraget som endring i potensiell energi. Før det samme bidraget én gang.
Samme løft i ulikt tempo
To motorer løfter hver sin last på 10 kg til samme høyde på 2 m. Begge øker den potensielle energien med omtrent 196 J. Bruker den ene 2 s og den andre 4 s, er de nyttige gjennomsnittseffektene omtrent 98 W og 49 W. For å sammenligne virkningsgraden må du også kjenne hvor mye energi hver motor fikk tilført.
Velg hva du følger
Når en kloss glir på et gulv, kan du følge klossen alene og regne arbeidet fra friksjonskraften. Med kloss og gulv innenfor samme system følger du i stedet overgangen fra mekanisk til indre energi. En målt temperaturøkning kan støtte forklaringen, men energien fordeles mellom flere deler av systemet.
Utforsk modellen
Velg 0 m høyde og sammenlign 0 % og 50 % energioverføring til indre energi. Forutsi hva som skjer med den kinetiske energien og summen av alle tre energiformene.
Vis forklaring
Nederst er den potensielle energien null. Med 0 % overføring er den kinetiske energien 78,48 J. Ved 50 % er den 39,24 J, og resten har gått til indre energi. Summen er 78,48 J i begge tilfeller.
Formler og når de gjelder
- Arbeid og endring i kinetisk energi
- Bruk Fs cos θ for konstant kraft. Vinkelen er mellom kraften og forflytningen. Summer arbeidet til alle kreftene for å få nettoarbeidet.
- Kinetisk og potensiell energi
- Bruk farten i Eₖ og høydeendringen med fortegn i ΔEₚ. Bruk konstant g for små høydeforskjeller nær jordoverflata.
- Mekanisk energi
- Mekanisk energi er bevart når krefter som friksjon ikke overfører energi mellom mekaniske og andre energiformer.
- Effekt
- P̄ er gjennomsnittlig effekt. E = Pt bruker konstant P eller gjennomsnittseffekten i tidsintervallet.
- Varmefaktor for en varmepumpe
- Sammenlign varme levert til boligen og strøm som er brukt i samme tidsrom. Varmefaktoren kan bli større enn 1 fordi varmepumpa henter varme fra omgivelsene.
- Virkningsgrad
- Velg hva som teller som nyttig energi. Bruk samme energienhet oppe og nede. Gang med 100 for å få prosent.
Regneeksempel
- En motor løfter 5,0 kg med konstant fart, 2,0 m opp på 4,0 s. Den kinetiske energien endres ikke. Nyttig energi er her økningen i gravitasjonell potensiell energi.
- Eₚ øker med mgΔh = 5,0 · 9,81 · 2,0 J ≈ 98 J. Gjennomsnittlig nyttig effekt er 98 J / 4,0 s ≈ 25 W.
- Motoren mottar 160 J. Da er virkningsgraden 98/160 ≈ 61 %. Omtrent 62 J er igjen i energiregnskapet, for eksempel som varme i motoren og omgivelsene.
Følg energien gjennom en motor
| Størrelse | Målt verdi |
|---|---|
| Last | 0,50 kg |
| Løftehøyde | 1,20 m |
| Tid | 4,0 s |
| Elektrisk effekt | 2,5 W |
Lasten får mgh ≈ 5,9 J i potensiell energi. Motoren får 2,5 W × 4,0 s = 10 J fra strømforsyningen. Med løft av lasten som nyttig resultat er virkningsgraden omtrent 59 %. Resten, omtrent 4,1 J, går blant annet til oppvarming av motoren og mekanisk friksjon.
Regnskapet gjelder for løftet, med tilnærmet lik fart ved start og slutt. Finn et gjennomsnitt av effekten hvis den varierer underveis.
Samme energi, ulik mulighet til å gjøre arbeid
En løftet vekt kan drive en generator når den senkes. En kopp som står og kjøles ned, avgir også energi, men en varmemotor kan bare bruke en del av den til å gjøre arbeid. Motoren trenger en temperaturforskjell og må samtidig avgi varme til en kaldere side.
Her mottar en ideell varmemotor 1 000 J fra et varmelager som holder fast temperatur. Rommet holder 20 °C. Bytt temperatur på lageret og sammenlign hvor mye arbeid motoren maksimalt kan levere.
En ideell varmemotor kan gjøre om inntil 6,4 % av varmen til arbeid. Resten må avgis som varme. En virkelig motor gir mindre arbeid.
Se beregningen
For en ideell varmemotor er den største mulige virkningsgraden 1 − Tkald/Tvarm. Temperaturene må stå i kelvin. Ved 40 °C og 20 °C blir grensen 1 − 293,15/313,15 ≈ 0,064. Av 1 000 J inn kan inntil 64 J bli arbeid, mens minst 936 J går videre til rommet som varme.
Når temperaturene nærmer seg hverandre, går denne grensen mot null. Energien er fortsatt til stede. Det er muligheten til å hente ut arbeid som minker.
Hvilken oppvarming bruker minst strøm?
Et varmeelement i rommet kan levere omtrent 3 kWh varme ved å bruke 3 kWh strøm. En varmepumpe med varmefaktor 3 leverer samme varme med 1 kWh strøm og 2 kWh varme hentet utenfra. De to bidragene summeres til 3 kWh. Varmefaktoren sammenligner levert varme med tilført elektrisk energi og kan derfor være større enn 1.
Varmeelementet bruker elektrisk energi som også kunne drevet en motor. Varmepumpa bruker mindre av denne energien til samme oppgave. Hvis utelufta blir kaldere, må pumpa gjerne arbeide over en større temperaturforskjell, og varmefaktoren kan gå ned.
Bruk kilowatt og kilowattimer til å undersøke en påstand
Påstand: «Når jeg lader elbilen senere, bruker jeg mindre strøm.» Før du svarer, spør om «mindre strøm» betyr lavere effekt mens nettet er mest belastet, færre kilowattimer totalt eller lavere utslipp. De tre spørsmålene krever ulike data.
I denne eksempelboligen trekker laderen 2 kW i to timer. Bruksmønsteret til de andre apparatene er det samme i begge tilfeller. Bytt ladetidspunkt og sammenlign største effekt i én time med samlet energibruk.
Høyeste timeeffekt blir 8 kW. Totalt bruker boligen 26 kWh i de seks timene, hvorav 4 kWh går til elbillading. Den mørkeblå delen av hver søyle viser resten av strømbruken.
Hvilke data trengs for å si noe om nettet og utslippene?
I dette eksemplet sparer vi 2 kW i timen med høyest belastning i boligen. Vi bruker 26 kWh i begge tilfeller. Skal vi vite om også lokalnettet avlastes, trenger vi effektmålinger for de andre boligene på samme nett i de samme timene.
NVE oppgir en historisk nasjonal topp på 25 230 MWh i én time 12. februar 2021. Det svarer til en gjennomsnittseffekt på 25,23 GW den timen. Årsforbruk i TWh svarer på hvor mye energi som ble brukt gjennom hele året. Det kan ikke vise hvor stor belastningen var den kalde morgenen.
Et gjennomsnittlig utslippstall for norsk strøm i et år sier heller ikke hvilke kraftverk som endrer produksjonen mellom to timer. Skal utslippspåstanden undersøkes, trengs en modell for hvilken produksjon som endres og data om kraftutveksling.
Hvor mye av energien ender i batteriet?
En avslått telefon lader via USB. Én effektmåler står mellom stikkontakten og laderen, og én måler effekten ved laderens USB-utgang. Etter 35 minutter kobles telefonen fra. Laderen blir stående i stikkontakten. Grafen og tabellen bruker eksempeltall fra et tenkt forsøk.
| Tid (min) | Fra stikkontakten (W) | Ved USB-utgangen (W) |
|---|---|---|
| 0–15 | 45 | 40 |
| 15–25 | 24 | 20 |
| 25–35 | 6 | 4 |
| 35–60 | 0,2 | 0 |
Anta at batteriet lagrer 12,4 Wh mer enn ved start. Det trenger vi et eget anslag for. Effektmåleren ved USB viser hvor raskt energi overføres til kabelen og telefonen.
Forutsi Blir virkningsgraden annerledes hvis du måler helt til 60 minutter? Hva endrer seg når du tar med telefonen i systemet?
Se framgangsmåten
Gange effekten med lengden på hvert tidsintervall, og bruk timer når du vil ha energien i Wh. Den første perioden varer 15/60 h. Fra stikkontakten går det 45 W × 15/60 h = 11,25 Wh inn i laderen. Gjør det samme for hvert av de andre intervallene og summer.
I ladetiden mottar laderen 16,25 Wh fra veggen og sender 14,0 Wh ut via USB. Det gir om lag 86 % virkningsgrad for laderen. Når vi teller energien som blir lagret i batteriet, får vi 12,4 Wh delt på 16,25 Wh, om lag 76 %. Tidsrommet er det samme, men vi måler nytten ved en annen grense.
Tar vi med de siste 25 minuttene, legger vi til omtrent 0,08 Wh fra stikkontakten. Utbyttet på USB-siden og i batteriet er det samme. Derfor blir virkningsgraden litt lavere.
Prøv å forklare dette muntlig
En medelev sier at telefonen lagrer hele energien som går gjennom USB. Bruk tallene og forklar hva som må være sant for at det skulle stemme. Beskriv hva du trenger å måle dersom telefonen også er i bruk under lading.
Sjekk forklaringen din
Laderen sender ut 14,0 Wh, og anslaget for økningen i batteriets lagrede energi er 12,4 Wh. Det er 1,6 Wh i forskjell. Med telefonen i bruk kan energi blant annet gå til skjerm, prosessor og varme. Mål energien ved USB og finn endringen i batteriets lagrede energi over samme tidsrom. Si hvilke resultater du regner som nyttige. Hvis oppgaven handler om lading, er det endringen i batteriet som er nyttig.