Arbeid, energi og effekt
Bygg opp forståelsen med veiledede oppgaver, eller gå rett til spørsmålsbanken.
Gå til spørsmålsbanken →Øv trinn for trinn
Avgrens systemet og beregn hvor energien går. Sammenlign energimengde, effekt og hvor nyttig energien er.
-
Med støtteFra strømforbruk til løftearbeid
En heis løfter 1 000 kg 12 m på 20 s og bruker 165 kJ elektrisk energi. Bruk g = 9,81 m/s². Finn økningen i stillingsenergi og virkningsgraden.
Vis hint
Sett nyttig energi lik mgh og del på tilført energi.
Vis løsning
Stillingsenergien øker med 117,72 kJ, så virkningsgraden er 117,72/165 ≈ 71 %. Velg heis og last ved energiberegningen.
-
På egen håndEffekt og energitap
Regn ut gjennomsnittlig elektrisk effekt, nyttig effekt og energien som går til andre former.
Vis hint
Divider energiene på tiden. Bruk forskjellen på tilført og nyttig energi.
Vis løsning
Elektrisk effekt er 8,25 kW. Nyttig effekt er 5,89 kW. Omtrent 47,3 kJ går til andre former, for eksempel varme i motor og bremser.
-
Ny situasjonHvorfor varme har mindre arbeidspotensial
Sammenlign 100 kJ elektrisk energi og 100 kJ varme levert fra et reservoar ved 60 °C. Rommet er 20 °C. Hvor mye arbeid kan en ideell varmemotor maksimalt hente ut?
Vis hint
Bruk temperaturer i kelvin og grensen 1 − Tkald/Tvarm.
Vis løsning
Grensen er 1 − 293,15/333,15 ≈ 0,120. Inntil 12 kJ kan bli arbeid fra varmen. Energimengdene er like, men elektrisk energi kan ideelt omdannes helt til arbeid.