Forklar hvordan fusjon frigjør energi, og hvordan grunnstoffer dannes og spres.
Fagstoff
Ved fusjon danner lette kjerner tyngre kjerner. Når produktene samlet har lavere hvilemasse enn utgangsstoffene, frigjøres energi. Sammenhengen er E = Δmc². Høy temperatur og kvantetunnelering gjør fusjon mulig i stjerner.
Stjerner som sola fusjonerer hydrogen til helium i hovedserien. Mer massive stjerner kan senere bygge opp kjerner i flere trinn fram mot jerngruppa. Mange tyngre kjerner dannes ved nøytroninnfangning. Langsom innfangning kan skje i utviklede stjerner, og rask innfangning kan skje ved blant annet kollisjoner mellom nøytronstjerner.
Fra kjerner i stjerner til stoffet rundt oss
I sola danner proton–proton-kjeden helium gjennom flere trinn. Nettoreaksjonen gjør at produktene har lavere samlet hvilemasse enn utgangsstoffene. Den frigjorte energien bæres blant annet av stråling og partikler.
Mer massive stjerner kan nå temperaturer som gjør flere fusjonstrinn mulig. Hvor mye energi en reaksjon kan frigjøre henger sammen med endringen i bindingsenergi. At bindingsenergien per nukleon har et maksimum nær jerngruppa forklarer hvorfor tyngre kjerner krever andre dannelsesmekanismer.
Ved nøytroninnfangning øker massetallet først. Hvis kjernen deretter gjennomgår beta-minus-henfall, omdannes et nøytron til et proton. Da øker atomnummeret med én. Slik kan det dannes nye grunnstoffer også når vanlig fusjon ikke frigjør energi.
Når to nøytronstjerner kolliderer, kan de kaste ut nøytronrikt stoff. Der kan rask nøytroninnfangning danne tunge kjerner. Etter kollisjonen GW170817 fant forskerne spektraltrekk som de identifiserte som strontium. Den observasjonen gir støtte til at slike kollisjoner bidrar til å danne tunge grunnstoffer.
Stjernevinder, eksplosjoner og kollisjoner kan spre stoff ut i rommet. Det kan senere inngå i nye stjerner og planeter. En bestemt observasjon sier noe om den hendelsen. For å anslå hvor stor andel av et grunnstoff som kommer fra hver kilde, trengs modeller og data fra mange hendelser.
Når to protonrike kjerner nærmer seg hverandre, frastøter de hverandre elektrisk. Ved svært kort avstand kan kjernekraften binde dem sammen. Høy temperatur gir flere energirike kollisjoner, og kvantetunnelering gjør at noen kjerner kan komme nær nok.
Hva massen betyr for en stjerne
Gravitasjonen trekker stoffet innover, mens trykket i gassen motvirker sammentrekning. Fusjon i kjernen frigjør energi og bidrar til å opprettholde temperaturen som trengs for trykket. Massive stjerner kan nå høyere kjernetemperaturer og gjennomgå flere fusjonstrinn enn sollignende stjerner.
Hold styr på masse og energi
Ved en fusjonsreaksjon sammenligner du summen av hvilemassene før reaksjonen med summen etter. En masseforskjell på 1,0 · 10⁻²⁹ kg tilsvarer omtrent 9,0 · 10⁻¹³ J med ΔE = Δmc². Energi per reaksjon kan virke liten. Stjernas effekt kommer fra det store antallet reaksjoner per sekund.
Utforsk modellen
Sammenlign de to utviklingsløpene i figuren. Forklar hvorfor en stjerne med omtrent samme masse som sola har et annet sluttstadium enn en massiv stjerne.
Stjerne som sola
- HovedserienHydrogen fusjonerer til helium i kjernen.
- Rød kjempeI en senere fase fusjonerer helium og bidrar til å danne karbon og oksygen.
- Hvit dvergDe ytre lagene spres. Den gjenværende kjernen avkjøles.
Massiv stjerne
- HovedserienHydrogen fusjonerer til helium i kjernen.
- Senere fusjonstrinnKjernen kan bli varm nok til å danne tyngre stoffer opp mot jerngruppa.
- KjernekollapsStjernen kan eksplodere som supernova. Resten kan bli en nøytronstjerne eller et svart hull.
Vis forklaring
Sola får ikke høye nok temperaturer i kjernen til de siste fusjonstrinnene i en massiv stjerne. Resten blir en hvit dverg. En massiv stjerne kan bygge en jernrik kjerne som kollapser, og etterlate en nøytronstjerne eller et svart hull.
Formler og når de gjelder
- Masse og frigjort energi
- Bruk forskjellen i samlet hvilemasse mellom start og slutt i en reaksjon som frigjør energi.
Regneeksempel
- Et sett av produkter fra en kjernereaksjon har 4,0 · 10⁻²⁹ kg mindre samlet hvilemasse enn utgangsstoffene.
- Sett inn i E = Δmc². Med c = 3,0 · 10⁸ m/s blir energien 4,0 · 10⁻²⁹ · 9,0 · 10¹⁶ J ≈ 3,6 · 10⁻¹² J per reaksjon.
- Enheten kg·m²/s² er joule. Energien er liten for én reaksjon. Mange reaksjoner per sekund kan likevel gi stor effekt, som i kjernen av en stjerne.
Sammenlign stjerner med samme radius
| Stjerne | Overflatetemperatur (K) | Radius relativt til sola |
|---|---|---|
| A | 4000 | 1,0 |
| B | 8000 | 1,0 |
Samme radius gir samme overflateareal. Med svartlegememodellen er total strålingseffekt proporsjonal med T⁴. B stråler derfor 2⁴ = 16 ganger så mye effekt som A. Wiens lov gir samtidig halvparten så lang toppbølgelengde for B.
Dette sammenligner overflatene. For å si hvilke fusjonsreaksjoner som skjer i kjernen, må du også vite mer om stjernenes masse og utviklingsfase.
Hvor blir grunnstoffene til, og hvordan vet vi det?
Hydrogenet i vann og oksygenet i vann kan ha helt ulik historie. Lette kjerner ble til i det tidlige universet. Mange av de tyngre kjernene i solsystemet ble dannet i stjerner og spredt før sola ble til.
De første minuttene
Mest hydrogen og heliumLette kjerner ble dannet tidlig etter Big Bang. Hydrogenet i et vannmolekyl kan derfor ha en eldre opprinnelse enn oksygenet.
I stjerner
Helium, karbon og oksygenSola fusjonerer hydrogen til helium. Eldre stjerner kan fusjonere helium til karbon. En karbonkjerne som fanger en heliumkjerne, kan danne oksygen.
Massive stjerner og supernovaer
Oksygen og kjerner nær jerngruppaHøy temperatur kan gi flere fusjonstrinn. Eksplosjoner bidrar til å danne og spre stoff, med ulike bidrag fra ulike typer supernovaer.
Eldre stjerner og nøytronstjernekollisjoner
Noen grunnstoffer tyngre enn jernNår kjerner fanger nøytroner, kan de bli tyngre. Det kan skje langsomt i visse eldre stjerner eller raskt i nøytronrikt stoff ved en kollisjon.
Følg en kjernereaksjon trinn for trinn
Et enkelt eksempel på nøytroninnfangning er at jern-58 (Z = 26, A = 58) tar opp et nøytron. Det gir jern-59 (Z = 26, A = 59). Ved beta-minus-henfall kan et nøytron i kjernen bli et proton. Da blir det kobolt-59 (Z = 27, A = 59), et elektron og et antinøytrino. Z øker med én i henfallet, mens A er uendret.
Hvis innfangning skjer sakte sammenlignet med beta-henfall, kan den ustabile kjernen rekke å henfalle før neste innfangning. Ved rask nøytroninnfangning kan kjernen ta opp mange nøytroner før den henfaller mot mer stabile isotoper.
Fra måling til tolkning
Ved GW170817 fortalte gravitasjonsbølgene at to kompakte legemer hadde slått seg sammen. Forskerne brukte også lys fra utbruddet og fant et spektralmønster forenlig med ionisert strontium. Kombinasjonen knytter en konkret hendelse til dannelse av et tungt grunnstoff. Hvor mye slike hendelser bidrar globalt krever blant annet kunnskap om hvor ofte de skjer og hvor mye stoff hver hendelse sprer.
Hva kan et spektrum fra en stjernekollisjon vise?
Et utbrudd fikk navnet GRB 230307A. Webbteleskopet målte det infrarøde lyset fra en kilde som dukket opp etter utbruddet.
| Tid etter utbruddet | Observasjon korrigert for rødforskyvning |
|---|---|
| 29 døgn | Et bredt overskudd av infrarødt lys rundt 2,15 µm |
| 61 døgn | Et overskudd omtrent samme sted i spekteret |
En mulig spektrallinje fra telluriumioner ligger nær 2,10 µm. Både denne bølgelengden og den korrigerte bølgelengden i tabellen gjelder ved kilden. Det brede overskuddet kan inneholde bidrag fra flere linjer.
Se forklaringen
En spektrallinje kommer fra et energisprang i et atom eller ion. Ved en kollisjon mellom kompakte stjernerester kan nøytronrike kjerner fange flere nøytroner. Ved senere beta⁻-henfall øker protontallet og nye grunnstoffer kan dannes. Forskerne sammenligner derfor målespekteret med kjente linjer og modeller for nøytronrikt materiale. Temperatur, hastighet og graden av ionisering påvirker spekteret. Mengden tellurium krever en mer detaljert modell enn denne oppgaven bruker.