Les posisjons- og hastighetsgrafer, og regn på fart, akselerasjon og strekning.
Fagstoff
Velg et nullpunkt og en positiv retning før du regner. Posisjon sier hvor gjenstanden er. Forflytning er sluttposisjon minus startposisjon, mens tilbakelagt strekning summerer hele veien. Negativ hastighet betyr bevegelse motsatt den positive retningen. Fart er størrelsen på hastigheten og er alltid null eller positiv.
Stigningstallet i en posisjon–tid-graf gir hastighet. Stigningstallet i en hastighet–tid-graf gir akselerasjon. Arealet med fortegn under hastighetsgrafen gir forflytningen. Ved konstant akselerasjon kan du beregne hastigheten med v = v₀ + at og forflytningen med Δx = v₀t + ½at².
Fra målepunkter til en bevegelsesmodell
To posisjonsmålinger gir gjennomsnittshastigheten i intervallet, Δx/Δt. Vil du finne hastigheten på et bestemt tidspunkt, kan du anslå stigningstallet til tangenten i posisjonsgrafen. I en video kan du bruke et kort intervall rundt tidspunktet. Med svært korte intervaller kan usikkerheten i posisjonen få stor betydning.
Når akselerasjonen er konstant, kan du bruke v = v₀ + at og Δx = v₀t + ½at². Hvis tiden mangler, kan du bruke v² − v₀² = 2aΔx. Ligningene forutsetter at samme akselerasjon gjelder i hele intervallet. Ved en bevegelse med flere faser regner du på hver fase for seg.
Ved fritt fall nær jordoverflaten kan du bruke a = −g hvis du velger oppover som positiv retning og ser bort fra luftmotstand. I toppunktet til en ball som kastes rett opp er v = 0 et øyeblikk, mens a fortsatt er −g. Hastighet og akselerasjon beskriver forskjellige ting.
Et bakkekamera måler posisjon i forhold til bakken. Fra et tog i jevn fart får vogna en annen hastighet fordi referansesystemet beveger seg. Forskjellen er konstant i dette tilfellet, så begge observatørene finner samme akselerasjon.
Snuoperasjonen i tre grafer
En vogn starter i x = 0 med v = 4 m/s og bremser med a = −2 m/s². Etter 2 s når posisjonsgrafen toppen ved x = 4 m. Hastighetsgrafen krysser null der, mens fartsgrafen får et knekkpunkt. Etter 4 s er vogna tilbake ved start. De to trekantene i hastighetsgrafen har areal +4 m og −4 m, så forflytningen er 0 m. I fartsgrafen ligger begge over aksen, og strekningen blir 8 m.
Når akselerasjonen varierer
Akselerasjonen kan leses fra tangenten til hastighetsgrafen, også når den varierer. Forflytningen er fortsatt arealet med fortegn. Hvis grafen bygger på målinger, kan du anslå arealet med mange små trapeser mellom målepunktene.
Utforsk modellen
Sett starthastigheten til 4 m/s, akselerasjonen til −2 m/s² og tiden til 4 s. Finn forflytningen i hastighetsgrafen. Bytt til fartsgrafen for å finne strekningen, og deretter til posisjonsgrafen for å finne hvor og når vogna snur.
Vis forklaring
Hastighetsgrafen gir arealene +4 m og −4 m, så forflytningen er 0 m. I fartsgrafen ligger begge trekantene over null, og strekningen er 8 m. Posisjonsgrafen har et toppunkt ved 2 s. Da er vogna 4 m fra start. Vogna er tilbake ved start etter 4 s.
Formler og når de gjelder
- Gjennomsnittshastighet og fart
- Bruk forflytning med fortegn for hastighet. For gjennomsnittsfart deler du hele strekningen på tiden.
- Gjennomsnittsakselerasjon
- I en hastighet–tid-graf finner du gjennomsnittet fra en sekant og øyeblikksverdien fra en tangent.
- Hastighet ved konstant akselerasjon
- Bruk når akselerasjonen er konstant. Velg positiv retning og bruk fortegn på både v₀ og a.
- Forflytning ved konstant akselerasjon
- Bruk når akselerasjonen er konstant. Arealet med fortegn under en hastighetsgraf gir forflytning også ved varierende akselerasjon.
- Bevegelseslikning uten tid
- Bruk ved konstant akselerasjon når tiden mangler. Likningen gir v². Retningen må avgjøres ut fra situasjonen.
Regneeksempel
- Velg bevegelsesretningen som positiv. Vogna starter med v₀ = 2,0 m/s og akselererer jevnt med a = 1,5 m/s² i 4,0 s.
- Slutthastigheten er v = v₀ + at = 2,0 + 1,5 · 4,0 = 8,0 m/s. Hastigheten øker lineært, så gjennomsnittshastigheten er (2,0 + 8,0)/2 = 5,0 m/s.
- Forflytningen er 5,0 m/s · 4,0 s = 20 m. Hastigheten er positiv hele tiden, så strekningen er også 20 m. Du kan kontrollere tallet med Δx = v₀t + ½at².
Fra posisjonsmåling til akselerasjon
| Tid (s) | Posisjon (m) |
|---|---|
| 0 | 0,00 |
| 1 | 0,25 |
| 2 | 1,00 |
| 3 | 2,25 |
Vogna flytter seg 0,25 m, 0,75 m og 1,25 m i tre like lange intervaller. Det gir gjennomsnittshastigheter på 0,25, 0,75 og 1,25 m/s. Økningen er 0,50 m/s per sekund. Med konstant akselerasjon er intervallgjennomsnittene lik øyeblikkshastighetene midt i hvert intervall, så a = 0,50 m/s².
Punktene passer med konstant akselerasjon. En tett måleserie kan vise endringer mellom punktene som disse fire målingene overser.
Les en bevegelse som har flere etapper
En vogn starter fra ro. Velg positiv retning mot høyre. I grafen er hastigheten positiv de første seks sekundene. Vogna snur ved t = 6 s, deretter er hastigheten negativ. Den negative akselerasjonen fra t = 4 s gjelder både før og etter at vogna snur.
Slik finner du forflytningen og strekningen
| Tid (s) | Form | Areal med fortegn (m) |
|---|---|---|
| 0–2 | Trekant over aksen | +4 |
| 2–4 | Rektangel over aksen | +8 |
| 4–6 | Trekant over aksen | +4 |
| 6–8 | Trekant under aksen | −4 |
Posisjonen er 16 m til høyre for startpunktet når vogna snur. Etter 8 s er forflytningen +12 m. Strekningen er summen av størrelsene til de fire arealene, altså 20 m.
En rett del av hastighetsgrafen har konstant akselerasjon. Fra t = 4 s til t = 8 s er den (−4 − 4) m/s delt på 4 s, altså −2 m/s². Bruk ett slikt stigningstall per etappe.
Hvis du måler med video, noter oppløsningen i posisjon og tid før du regner. Et intervall på 0,10 s med posisjoner som hver kan avvike 1 cm gir inntil omtrent 0,2 m/s avvik fra posisjonsavlesningen alene. Et lengre intervall gir et mer stabilt gjennomsnitt, men kan skjule hvor fort vogna bremser nær vendepunktet.
Bevegelse på skråplan → Øv på hastighetsgrafer med Match grafen →