Rettlinjet bevegelse
Bygg opp forståelsen med veiledede oppgaver, eller gå rett til spørsmålsbanken.
Gå til spørsmålsbanken →Øv trinn for trinn
Følg en vogn som bremser, stopper og snur. Hold rede på hvor den er, hvor langt den går og hvilken vei den beveger seg.
-
Med støtteFra hastighet til vendepunkt
Vogna starter på x = 1,0 m med v₀ = 4,0 m/s og har konstant a = −2,0 m/s². Når og hvor snur den?
Vis hint
Finn først når v = 0 i v = v₀ + at. Bruk deretter posisjonslikningen.
Vis løsning
Vogna stopper etter 2,0 s. Da er x = 1,0 + 4,0 · 2,0 − ½ · 2,0 · 2,0² = 5,0 m. Siden hastigheten blir negativ etter 2,0 s, er dette et vendepunkt.
-
På egen håndSamme sluttposisjon, ulik strekning
Finn forflytning og strekning fra t = 0 til t = 4,0 s. Beskriv begge som arealer under en graf.
Vis hint
Del v–t-grafen ved t = 2,0 s.
Vis løsning
Arealet er +4,0 m før vendingen og −4,0 m etterpå. Forflytningen er 0 m. Strekningen er 8,0 m, som også er arealet under fart–tid-grafen.
-
Ny situasjonNår akselerasjonen endres
En ny vogn har v = 3,0 m/s ved t = 0. Den bremser jevnt til 1,0 m/s ved t = 2,0 s og øker så jevnt til 5,0 m/s ved t = 4,0 s. Finn forflytningen og forklar hvorfor én akselerasjon ikke er nok.
Vis hint
Bruk to trapesarealer. Sammenlign stigningene før og etter 2,0 s.
Vis løsning
Første areal er 2,0 · (3,0 + 1,0)/2 = 4,0 m. Andre areal er 2,0 · (1,0 + 5,0)/2 = 6,0 m. Forflytningen er 10 m. Stigningene er −1,0 og +2,0 m/s², så en modell med konstant akselerasjon passer bare del for del.