Alle produkter SiNStudent i Norge

Rettlinjet bevegelse

Bygg opp forståelsen med veiledede oppgaver, eller gå rett til spørsmålsbanken.

Gå til spørsmålsbanken →

Øv trinn for trinn

Følg en vogn som bremser, stopper og snur. Hold rede på hvor den er, hvor langt den går og hvilken vei den beveger seg.

  1. Med støtteFra hastighet til vendepunkt

    Vogna starter på x = 1,0 m med v₀ = 4,0 m/s og har konstant a = −2,0 m/s². Når og hvor snur den?

    Vis hint

    Finn først når v = 0 i v = v₀ + at. Bruk deretter posisjonslikningen.

    Vis løsning

    Vogna stopper etter 2,0 s. Da er x = 1,0 + 4,0 · 2,0 − ½ · 2,0 · 2,0² = 5,0 m. Siden hastigheten blir negativ etter 2,0 s, er dette et vendepunkt.

  2. På egen håndSamme sluttposisjon, ulik strekning

    Finn forflytning og strekning fra t = 0 til t = 4,0 s. Beskriv begge som arealer under en graf.

    Vis hint

    Del v–t-grafen ved t = 2,0 s.

    Vis løsning

    Arealet er +4,0 m før vendingen og −4,0 m etterpå. Forflytningen er 0 m. Strekningen er 8,0 m, som også er arealet under fart–tid-grafen.

  3. Ny situasjonNår akselerasjonen endres

    En ny vogn har v = 3,0 m/s ved t = 0. Den bremser jevnt til 1,0 m/s ved t = 2,0 s og øker så jevnt til 5,0 m/s ved t = 4,0 s. Finn forflytningen og forklar hvorfor én akselerasjon ikke er nok.

    Vis hint

    Bruk to trapesarealer. Sammenlign stigningene før og etter 2,0 s.

    Vis løsning

    Første areal er 2,0 · (3,0 + 1,0)/2 = 4,0 m. Andre areal er 2,0 · (1,0 + 5,0)/2 = 6,0 m. Forflytningen er 10 m. Stigningene er −1,0 og +2,0 m/s², så en modell med konstant akselerasjon passer bare del for del.

Nullstille tallene?

Dette tilbakestiller kalkulatoren til startverdiene.