Fall med luftmotstand
Bygg opp forståelsen med veiledede oppgaver, eller gå rett til spørsmålsbanken.
Gå til spørsmålsbanken →Øv trinn for trinn
Bruk målte terminalfarter for å undersøke hva modellen sier om form og masse.
-
Med støtteAnslå motstandskoeffisienten
Et kaffefilter har masse 3,0 g og faller med tilnærmet konstant fart 2,0 m/s etter en stund. Anta kvadratisk luftmotstand og bruk g = 10 m/s². Finn k i modellen Fluft = kv².
Vis hint
Ved terminalfart er akselerasjonen omtrent null. Sett tyngden og luftmotstanden like store.
Vis løsning
Massen er 0,0030 kg. Tyngden er 0,030 N. Da får vi k = mg/v² = 0,030/2,0² = 0,0075 kg/m. Enheten følger av N dividert med m²/s².
-
På egen håndBeregn terminalfarten til fire filtre
Fire like filtre stables slik at de er tett sammen. Bruk modellen der de har samme k som ett filter. Finn den nye terminalfarten og begrunn når antakelsen om samme k er rimelig.
Vis hint
Total masse blir fire ganger så stor. Massen inngår under kvadratrota.
Vis løsning
Med m = 0,012 kg får vi vt = √(0,012 × 10 / 0,0075) = 4,0 m/s. Samme k kan være en brukbar antakelse når frontareal, form og orientering er omtrent som før. Det må undersøkes med en ny måleserie.
-
Ny situasjonBruk modellen til å undersøke et avvik
Du måler i stedet 3,0 m/s for de fire filtrene i den siste delen av et kort fall. Vis hvilket k det gir hvis farten faktisk er terminalfarten. Foreslå en måling som også kan teste om filtrene fortsatt akselererer.
Vis hint
Bruk den nye massen og farten i mg/v². Sammenlign gjennomsnittsfarten i flere like tidsintervaller mot slutten.
Vis løsning
Hvis farten er terminalfarten, gir målingen k = 0,012 × 10 / 3,0² ≈ 0,013 kg/m. Det er rundt 1,8 ganger verdien for ett filter. På et lengre målbart fall kan vi undersøke om gjennomsnittsfarten fortsetter å øke i like lange intervaller. Øker den tydelig, har vi ennå ikke målt terminalfarten. Filtre som roterer kan også endre luftmotstanden.